Focus – Ship Of Memories (Emi-Bovema LP, 1976)

1) P’s March; 2) Can’t Believe My Eyes; 3) Focus V; 4) Out of Vesuvius; 5) Glider; 6) Red Sky at Night; 7) Spoke the Lord Creator; 8) Crackers; 9) Ship of Memories  

Stemningen mellom Akkerman på den ene siden og van Leer og Ruiter på den andre gikk i negativ retning etter utgivelsen av Mother Focus. Akkerman ønsket å få Pierre van der Linden tilbake i bandet, noe de to andre ikke var særlig entusiastiske for. Han var også misfornøyd med å spille det samme materialet kveld etter kveld, og det endte med at han forlot bandet rett før en utsolgt turné i Storbritannia. Den franske gitaristen Philip Catherine kom inn som erstatter, og konsertene ble gjennomført med suksess.

Etter varierende aktivitetsnivå gjennom 1976 og 1977 spilte Focus inn sitt siste album på mange år i desember 1977. I mellomtiden ønsket naturligvis plateselskapet å holde interessen for bandet oppe. Mike Vernon fikk i oppdrag å finne frem uutgitt materiale, uten at medlemmene i bandet var involvert. Resultatet ble Ship of Memories, som kom ut i november samme år og markerte avslutningen på en epoke i bandets historie.

Focus hadde spilt inn en god del materiale som ikke var blitt utgitt. Spesielt mye var det å hente fra de avbrutte innspillingene i mai 1973 i Chipping Norton, som var ment som oppfølger til Focus III. Seks av de ni sporene på albumet stammer fra disse øktene: P’s March, Can’t Believe My Eyes, Focus V, Out Of Vesuvius, Glider og Ship Of Memories. Vernon gravde også frem ett spor fra debutinnspillingene i 1970, Spoke The Lord Creator. Red Sky at Night og Crackers begge fra 1975, og representerte noe av det siste Akkerman spilte inn før han sa takk for seg.

Hele side én bestod av opptak fra 1973 og holdt gjennomgående høy kvalitet. P’s March (Pierre’s March) var en typisk van Leer-komposisjon, tungt inspirert av klassisk musikk, arrangert som rock. Den vekslet mellom raske, lystige partier med van Leers fløyte i front og mer ettertenksomme, gitardrevne seksjoner. Akkermans Can’t Believe My Eyes var en røff hardrockballade som virkelig viste hva han kunne, i en låt som hadde fortjent plass på hvilket som helst av bandets album. van Leers drømmende og milde Focus V fungerte som en vakker kontrast, før siden ble avsluttet med Out of Vesuvius, et utdrag fra en lengre jam med Akkermans brennende gitarlyd i front. Den hadde potensial til å bli et større stykke i stil med Eruption og Hamburger Concerto.

Side to åpnet med den funky Glider, hvor Akkerman spilte hakkete funk-gitar over rytmeboks, trommer, bass, jazza pianostrekk og vokalise fra van Leer. En senere versjon ble brukt som tittelspor på Mother Focus, og var et av det albumets få høydepunkter. Det korte tittelsporet Ship of Memories avsluttet side to og var det siste av låtene fra 1973.

Spoke the Lord Creator, fra 1970, var inspirert av amerikansk gitarrock, kombinert med de romantiske stemningene Focus etter hvert skulle beherske så godt. Den var uforløst og holdt ikke samme nivå som sporene fra 1973, men ble senere bearbeidet og endte opp som en del av Hamburger Concerto-suiten. Red Sky at Night var en ballade på det jevne, med den karakteristiske vekslingen mellom van Leers fløyte og Akkermans gitar, uten at resultatet ble særlig minneverdig. Her manglet spenning og melodisk styrke til å heve seg over det ordinære. Crackers var heller ikke mye å rope hurra for, og lå stilmessig tett opptil materialet på Mother Focus, med sin lettbeinte disco-funk med dråper av fusion.

Rating: 7/10