Conception – Parallel Minds (Noise cd, 1993)

1) Water Confines; 2) Roll the Fire; 3) And I Close My Eyes; 4) Silent Crying; 5) Parallel Minds; 6) Silver Shine; 7) My Decision; 8) The Promiser; 9) Wolf’s Lair; 10) Soliloquy

Conception fulgte opp debutalbumet med Black On Black, en låt som var med på dobbelt-CD-en Norske Riff Og Tordenskrall – Norsk Hardrock Gjennom 25 År (Vertigo, 1993). Samlingen bestod av én disc som dekket perioden 1967 til 1976, og én som tok for seg årene 1980 til 1992. På den sistnevnte delte Conception plass med blant andre Backstreet Girls, TNT, Dream Police og Stage Dolls. Samtidig som de spilte inn Black On Black, laget de demoer av nytt materiale. Disse ble sendt ut til ulike plateselskaper, og bandet endte opp med å signere kontrakt med det tyske Noise Records. Noise var etablert på første halvdel av åttitallet og hadde allerede gitt ut plater med Kreator, Tankard og Coroner, Running Wild, Celtic Frost og Rage. Selskapets største kommersielle suksess var likevel Helloween, og det var nettopp produsenten bak det bandets Keeper of the Seven Keys del I og II, Tommy Newton, som ble hyret inn til å produsere Conceptions første album for Noise. Newton hadde i 1990 etablert Stairway to Heaven Studios i Hannover, og det var her Parallel Minds ble spilt inn i 1993. Albumet kom ut i november samme år. Besetningen var den samme som på The Last Sunset, med det unntak at Hans Christian Gjestvang (keyboards) nå var fullt medlem og ikke lenger kun gjest. Tore Østby stod igjen for all musikken, mens Roy Khan skrev tekstene.

I 1993 var det black metal som dominerte den norske metalscenen, med viktige utgivelser fra blant andre Darkthrone, Immortal, Satyricon og Burzum. Også innen andre former for ekstremmetal, som doom og avantgarde, var det høy aktivitet, med utgivelser fra blant andre In The Woods og Albino Slug. I dette landskapet var det spennende å se hvilken retning Conception ville ta. Ville de følge strømmen og nærme seg ekstremmetal? Eller kanskje gå i en mer teknisk og kompleks retning, lik den Dream Theater hadde valgt? De lente seg mer i retning av Dream Theater – som hadde hatt sitt gjennombrudd med Images and Words i 1992 – men i Conceptions tilfelle var det like mye klassisk power metal og sen-åttitalls heavy i miksen. Det gjorde bandet til en utypisk aktør i norsk metal på den tiden, men de traff likevel et forholdsvis stort publikum.

Det var flere grunner til at Conception skilte seg ut i mengden. De hadde en vokalist i Roy Khan som holdt internasjonalt nivå, og en gitarist og låtskriver i Tore Østby som visste hva han drev med. Bandet hadde tatt store steg som musikere og som komponister/tekstforfattere og Newtons produksjon ga dem et mer gjennomarbeidet uttrykk enn på debuten. Lydbildet var polert, men ikke glatt og tungt nok til å fenge metalpublikummet. Dette var ikke groove metal à la Pantera, men noe mer melodisk og teknisk. Østbys spill var smakfullt og variert, og unngikk fristelsen til å skli over i gitaronani. Khan hadde et stort register og brukte det klokt, selv om han enkelte ganger kunne tippe over i det melodramatiske, som i den pompøse balladen Silent Crying. Men alt i alt var han en klar styrke for bandet.

Med unntak av Silent Crying, var Parallel Minds en jevn og gjennomført plate. Flere spor løftet seg opp til nivået til Bowed Down with Sorrow fra debuten. Water Confines og Roll The Fire var begge fengende låter med stor gjennomslagskraft. Det samme gjaldt tittellåten, som representerte noe av det mest underholdende og engasjerende man kunne finne innen sjangeren i 1993, for dem som løftet blikket opp fra de mørkeste avkrokene i tech-, black- og death metal-universet.

Rating: 7,5/10