Conception – Flow (Noise cd, 1997)

1) Gethsemane; 2) Angel (Come Walk with Me); 3) A Virtual Lovestory; 4) Flow; 5) Cry; 6) Reach Out; 7) Tell Me When I’m Gone; 8) Hold On; 9) Cardinal Sin; 10) Would It Be the Same

Med album i 1991, 1993, 1995 og 1997 gikk Conception som en klokke gjennom nittitallet, uten å lage et dårlig album. 1997s Flow ble imidlertid det siste verden hørte fra dem på mange år. De gikk hver til sitt i 1998, hadde en liten gjenforening i 2005, men kom først skikkelig tilbake i 2018 med EP-en My Dark Angel. I 2020 fulgte albumet State of Deception.

Etter oppløsningen av Conception ble Tore Østby med i Ark, sammen med blant andre vokalisten Jørn Lande. Roy Khan ble sanger i amerikanske Kamelot, hvor han ble værende til 2010 og rakk å synge på en rekke utgivelser. Ingar Amlien holdt Crest of Darkness gående, der han konsentrerte seg om black/death metal. Arve Heimdal også var innom det bandet en kort periode i 1999..

Flow ble en verdig avslutning på den første delen av bandets karriere, og selv om albumet ikke nådde opp til høydene på In Your Multitude, var det ting å hente også denne gangen. Kvartetten holdt seg til det velkjente. Østby komponerte det meste, Kahn skrev tekstene, og innspillingene foregikk for tredje gang i Stairway to Heaven Studios i Hannover, med Tommy Newton som produsent. De fire medlemmene fikk også denne gangen selskap av Trond Nagell-Dahl på keyboards. Produksjonen lå tett opp mot forgjengerne, og med Khans vokal og Østbys gitarspill som sentrale kjennetegn var bandets signaturer tydelig til stede.

Likheter til tross, Flow var også annerledes enn In Your Multitude og Parallel Minds. Låtene var kortere og om ikke enklere, så i alle fall fri for de mest omfattende taktskiftene og lange gitarsoloene. De fleste sangene var umiddelbart fengende og mindre “dype” enn tidligere, men fortsatt med lekre arrangementer og nok detaljer til at interessen ble fanget umiddelbart, men flere av sangene mistet litt av gnisten overraskende raskt. Cry, med sitt lette elektroniske krydder, Hold On og Cardinal Sin hadde ikke all verdens å by på utover de første par lyttingene, og særlig de to første ble raskt avslørt som “forkledde” powerballader.

Heldigvis ble de små blemmene veid opp av sterke øyeblikk. Gethsemane, med sitt mørke, tribale preg og fenomenale vokal fra Khan, den seige, underkjølte Angel (Come Walk With Me) med platens råeste gitarspill, og det uforskammet poppete tittelsporet var alle høydepunkter. Det var også mye energi og spilleglede i Reach Out og Tell Me When I’m Gone.

Alt i alt landet Flow på riktig side av streken, og ble et album som kan anbefales til Conception-fans. For nybegynnere er det bedre å starte med de to forgjengerne – men de må du ha, altså.

Rating: 7/10