Frank Zappa – Them Or Us (Barking Pumpkin 2LP, 1984)

1) The Closer You Are; 2) In France; 3) Ya Hozna; 4) Sharleena; 5) Sinister Footwear II; 6) Truck Driver Divorce; 7) Stevie’s Spanking; 8) Baby Take Your Teeth Out; 9) Marqueson’s Chicken; 10) Planet Of My Dreams; 11) Be In My Video; 12) Them Or Us; 13) Frogs With Dirty Little Lips; 14) Whippin’ Post

For den jevne Zappa-fan, som trivdes best da mannen befant seg i sitt “naturlige” habitat, må Them Or Us ha vært en lise. Albumet vble utgitt mellom orkestermusikken med Boulez, det uhåndterlige hørespillet Thing-Fish og synclavier-versjonene av 1700-tallskomponisten Francesco Zappas musikk.

Til alt overmål var Them Or Us et ganske bra Zappa-album. De fire platesidene bød riktignok ikke på nyvinninger og var ujevne, men hva gjorde vel det når gode gamle Frank leverte sin vante miks av doo-wop, rock, pop og fusion. Han unnlot heller ikke å lire av seg en porsjon griseri, men med unntak av den flaue Baby, Take Your Teeth Out var han morsom de gangene han brukte ironi og sarkasme.

Them Or Us ble spilt inn mellom 1981 og 1984, og bestod trolig av konsertopptak som ble bearbeidet i studio. Nærmere detaljer var ikke oppgitt på omslaget, der Zappa nøyde seg med å liste opp hvem som bidro på de ulike låtene, som var de faste musikerne fra denne perioden, blant andre Steve Vai, Chad Wackerman, Ray White, Ike Willis, Bobby Martin, Artur Barron, Scott Thunes, Ed Mann og Tommy Mars.

Zappas kjærlighet til doo-wop ble ivaretatt i versjonen av The Closer You Are, skrevet av Earl Lewis og Morgan Robinson i 1956. Den ble opprinnelig spilt inn av The Channels og var en ungdomsfavoritt for Zappa og Captain Beefheart på femtitallet. Them Or Us inneholdt også en versjon av Sharleena, denne gangen i et saktere tempo enn på Chunga’s Revenge. Det fungerte for så vidt greit, men noe av spenningen forsvant på veien. På In France ble gamle musikalske helter feiret, med Johnny “Guitar” Watson på vokal. Låten innehioldt en grov utskjelling av Frankrike, og selv om teksten var urettferdig, var resultatet fet funky blues. Etter at Terry Bozzio forsvant fra bandet, ble Steve Vai neste offer for Zappas infantile erting. I Stevie’s Spanking, en tung rocker, fortalte han i detalj historien om Vais spanking fra Lady Laurel, mens Vai svarte med en rivende gitarsolo.

Zappas poplåter kom som regel med en tvist, så også her. Baby, Take Your Teeth Out og Be In My Video humpet av gårde på lystig sekstitallsk novelty-vis. Førstnevntes tekst om hvor bra det ville være om hun tok ut tennene falt flatt til Jorden. Be In My Video fungerte bedre, muligens som et spark til David Bowie og trenden med å “gjemme” svake låter i påkostede musikkvideoer. Frogs With Dirty Little Lips var musikalsk tynn, men ble lettere å forstå når man visste at det var en froskesang skrevet til sønnen Ahmet Zappa. Planet Of My Dreams var et kort cabaretnummer sunget av Bob Harris, mens Ya Hozna var en rocker med baklengs vokalopptak fra diverse Zappa-låter – et kun delvis vellykket eksperiment. Der poplåtene var ujevne, var jazzrock-utforskningene desto mer vellykkede. Samspillet mellom Vai og Zappa på de lange øvelsene Sinister Footwear II, Truck Driver Divorce (etter en nesten-country-intro), Marwueson’s Chicken og versjonen av The Allman Brothers-klassikeren Whippin’ Post var formidabelt. Vai holdt seg stort sett til de komponerte gitarpartiene, mens Zappa tok seg friheten til å la soloene fly.

Rating: 7,5/10