Focus – 9 (2006)

Focus – 9 (Red Bullet cd, 2006)

1)Black Beauty; 2) Focus 7; 3) Hurkey Turkey; 4) Sylvia’s Stepson – Ubatuba; 5) Niels’ Skin; 6) Just Like Eddie; 7) Aya-Yuppie-Hippie-Yee; 8) Focus 9; 9) Curtain Call; 10) Ode to Venus; 11) European Rap(sody); 12) Pim; 13) It Takes 2 2 Tango

Focus 8 dukket ikke opp på noen salgslister, men bandets comeback fikk likevel en del oppmerksomhet blant dem som var interessert i progressiv rock. Og de var det mange av. Dette førte til at nederlenderne igjen ble en ettertraktet konsertattraksjon, og de holdt jevnlig konserter rundt om i verden. Focus fikk rykte på seg for fortsatt å være en livlig opplevelse fra scenen.

Da Focus 9 kom ut i 2006, fire år etter forrige utgivelse, var det kun Van Leer og hans svigersønn som var igjen fra besetningen bak comebacket. Pierre van der Linden var tilbake på trommer, og Niels van der Steenhoven hadde kommet inn som ny gitarist. Van der Linden hadde, som kjent, vært medlem av Focus mellom 1970 og 1973. Selv om han hadde brukt syttitallet på progressiv rock med Focus og senere Trace, var han først og fremst inspirert av jazztrommeslagere som Tony Williams og Elvin Jones. På nittitallet spilte han jazz med gruppen Advanced Warning, som hadde flere album på samvittigheten. Med sitt følsomme og nyanserte spill var han en berikelse for ethvert band, og han gjorde naturligvis godt inntrykk da han igjen tok plass i Focus. Den yngre og mindre meritterte van der Steenhoven var heller ingen novise, og hadde enda mer sting i spillet sitt enn forgjengeren Dumée, noe som ga deler av materialet på Focus 9 en viss energi.

Fire flinke musikere var likevel ikke nok til automatisk å skape stor musikk, og i likhet med Focus 8 ble resultatet en skuffelse. Det altfor lange albumet manglet stort sett gode ideer og sterke låter. Mye av tiden ruslet musikken lettbeint og uforpliktende av gårde, mens låtene vekslet mellom rockere à la de gamle hitene, slanke og langstrakte progressive løp, polert fusion og vemodige ballader for piano, fløyte og akustisk gitar. Tittelsporet Focus 9 var et fint eksempel på det siste, der det bygde seg forsiktig opp over åtte minutter og faktisk klarte å holde på interessen hele veien, selv om det tidvis balanserte på grensen til r loungemusikk. Det var slett ikke alltid tilfelle ellers. Deler av materialet var rett og slett kjedelig. I spor som Black Beauty (med antydninger av reggae, hjelp!), Focus 7, balladen Just Like Eddy (med gjestevokal fra Jo de Roec, som sendte tankene tilbake til grusomhetene på Focus con Proby, og den lange European Rap(sody), var det fort gjort å falle helt ut. Bedre da med Hurkey Turkey, Sylvia’s Stepson – Ubatuba og Niels’s Skin, der van Leers fløyte og orgel og van der Steenhovens gitar hadde mer å jobbe med. Disse låtene bød ikke på mye nytt, men traff en passelig nostalgisk nerve og hadde samtidig en viss energi.

Van Leer gjorde som vanlig bruk av vokalise, men denne gangen traff han sjelden blink. Til tider ble det pinlig umorsomt med utbruddene hans, enten han trallet gamle klassiske svisker midt i improvisasjoner eller låt som om han hadde satt noe stort fast i halsen.

Rating: 6/10