Cluster – II (Brain LP, 1972)

1) Plas; 2) Im Süden; 3) Für die Katz; 4) Live in der Fabrik; 5) Georgel; 6) Nabitte

Cluster – Zuckerzeit (Brain LP, 1974)

1) Hollywood; 2) Caramel; 3) Rote Riki; 4) Rosa; 5) Caramba; 6) Fotschi Tong; 7) James; 8) Marzipan; 9) Rotor; 10) Heiße Lippen

På II var Cluster redusert til duoen Roedelius og Moebius. Conny Plank var fortsatt med, men denne gangen «kun» som komponist og produsent og ikke offisielt medlem. Platen ble spilt inn i Star Studio i Hamburg i januar 1972. Nå var de godt etablert på plateselskapet Brain, hvor de skulle bli værende noen år. II markerte slutten på den industrielle perioden deres, og pekte frem mot en mer melodisk tilnærming. For første gang fikk låtene navn og ikke kun nummer, noe som passet bra siden de nå fokuserte mer på kortere spor, som bygde på forskjellige stemninger og atmosfærer.

De holdt seg fortsatt unna tydelige melodier og baserte seg på repeterende, minimalistiske rytmiske fundamenter, men uttrykket var mindre kaldt enn før, og tidvis mer inviterende, som på den milde og krypende Georgel og lange Im Süden, hvor gitar fikk slippe til, over mørke skyer av elektronikk. Likevel var det fremdeles uhygge og fremmedgjøring som dominerte, spesielt i den skarpe og nådeløse Für die Katz og ikke minst i platens kjernespor, 15 minutter lange Live in der Fabrik. Sistnevnte minnet mest om innholdet på «Cluster», og var en svimlende tur i tid og rom; en hallusinatorisk, urolig reise i tomme galakser eller i kalde, forlatte industrilokaler. II bekreftet Clusters evne til å skape originale og nyskapende stemninger. Duoen fenget, samtidig som de var nyskapende og med på å definere hav musikk kunne være.

Selv om Roedelius og Moebius laget nyskapende, industriell musikk, var de åpenbart ikke avhengige av hard asfalt og fabrikkpiper i sitt daglige liv. I 1971 slo de seg ned i landsbyen Forst, der de bygde et eget studio ved hjemmene sine. Etter hvert kom de i kontakt med Michael Rother, som sammen med Klaus Dinger utgjorde duoen Neu!, en duo som fikk like stor innflytelse på populærmusikken som Cluster og Kraftwerk. Neu!s spesialitet var motoriske rytmer og svevende melodier, som kretset rundt faste, drivende pulser. Rother hadde en egen evne til å lage enkle, repeterende melodilinjer, noe han delte med engelskmannen Brian Eno, som hadde begynt å interessere seg for det som skjedde i Vest-Tyskland. Både Rother og Eno fikk stor innflytelse på Cluster, og særlig samarbeidet med Eno gikk begge veier. Sammen med Rother laget Moebius og Roedelius to album under navnet Harmonia, i 1974 og 1975. Trioen fikk også med seg Eno på innspillinger og konserter, som senere ble dokumentert på arkivutgivelser.

Cluster fikk også hjelp av Rother til å produsere sitt tredje album, Zuckerzeit. Det var ikke vanskelig å høre hans påvirkning. Platen markerte et endelig brudd med industrimusikken de hadde drevet med så langt. Allerede på Cluster II hadde det som nevnt vært antydninger til rytme og melodi. Dette ble videreført og foredlet på Zuckerzeit. De ti korte låtene (mellom to og seks minutter) inneholdt putrende, småskeive og søte melodier som fløt på primitive, hakkende rytmer fra trommemaskiner. Til tross for – eller kanskje på grunn av – sin tilsynelatende enkle form, var låtene sjeldent slitesterke og avslørte flere lag ved gjentatt lytting. Musikken var fortsatt helt instrumental og hadde flere skarpe kanter enn det ryktet platen har fått i ettertid skulle tilsi, men Zuckerzeit fortjener sin posisjon som proto-synthpop. Sammen med Neu! og Eno dannet Cluster mye av grunnlaget for synthpopen som dominerte popmusikken tidlig på åttitallet.

Moebius og Roedelius komponerte fem låter hver. Deres gamle venn og kollega Asmus Tietchens beskrev Zuckerzeit som to halve soloalbum. Moebius stod for de mest eksperimentelle øyeblikkene, som i Rote Riki og Caramba, mens Roedelius var melodimesteren, noe som godt til uttrykk på for eksempel Rosa. Likevel utgjorde de ti sporene et balansert hele, med skiftende atmosfærer og uttrykk. Det gjorde at gamle tilhengere fortsatt fant seg hjemme i Clusters musikk, samtidig som duoen åpnet opp seg opp for et støøre publikum.

Rating II: 9/10

Rating Zuckerzeit: 8,5/10