The Beach Boys – Today (Capitol LP, 1965)

1) Do You Wanna Dance?; 2) Good To My Baby; 3) Don’t Hurt My Little Sister; 4) When I Grow Up; 5) Help Me, Ronda; 6) Dance, Dance, Dance; 7) Please Let Me Wonder; 8) I’m So Young; 9) Kiss Me, Baby; 10) She Knows Me Too Well; 11) In The Back Of My Mind; 12) Bull Session With «Big Daddy»

Det var ikke vanskelig å forstå hvorfor Brian Wilson fikk et mentalt sammenbrudd på tampen av 1964. Ikke bare hadde han levert fire album på 12 måneder og arbeidet beinhardt med både promotering og konserter. Han hadde også produsert sanger for andre, blant dem The Honeys og Survivors, samtidig som han stadig kranglet med faren Murray. I tillegg hadde han innledet et kjærlighetsforhold til den 16 år gamle sangeren Marilyn Sandra Rovell, som han giftet seg med nærmest på impuls, etter kvaler og frykt for å miste henne. De forble ektefeller fra 1964 til 1979, men forholdet var langt fra problemfritt. Oppå dette presset krevde Capitol selvsagt et nytt album. Wilson bestemte seg for å trekke seg fra turnering og promotering for å konsentrere seg fullt og helt om studioarbeid. The Beach Boys hentet derfor inn Glen Campbell som midlertidig erstatter. Han ble med bandet et par år før han startet sin store solokarriere.

Mesteparten av Today! ble spilt inn i januar 1965, med unntak av et par singler som var tatt opp høsten 1964 og inkludert på albumet. Wilson ønsket å frigjøre seg fra det han oppfattet som musikalske og tekstlige tvangstrøyer. Nå var det slutt på sanger om biler og surfing. Han fikk som vanlig hjelp av Mike Love med tekstene, men denne gangen bar de tydelig preg av Wilsons usikkerhet og nevroser. Han sang om å vokse opp, og allerede som 22-åring lengtet han tilbake til tenårene. Han sang om vanskelig kjærlighet, tro og tvil om fremtiden. Wilson sang mer selv enn noen gang tidligere på et Beach Boys-album, og Mike Love måtte nøye seg med å dele seks spor med ham. Al Jardine fikk synge den himmelske Help Me, Rhonda, mens Dennis sto for vokalen på Do You Wanna Dance og In The Back Of My Mind.

Om tekstene hadde utviklet seg, var det likevel småtteri sammenlignet med komposisjonene og arrangementene. Wilson var både skremt og fascinert av The Beatles’ suksess, men lente seg først og fremst på inspirasjon fra Phil Spector og Burt Bacharach. Today! var fullt av storslåtte arrangementer der han brukte flere bassister og trommeslagere, i tillegg til en lang rekke instrumenter som til da stort sett bare Spector og Bacharach hadde brukt i popmusikk. Her var saksofoner, fransk horn, orgel og piano, cembalo, timbaler, trekkspill, vibrafon, strykere og congas. For å realisere visjonen sin hadde Wilson mobilisert store deler av The Wrecking Crew, Los Angeles’ mest ettertraktede studiomusikere, blant dem Earl Palmer, Hal Blaine, Carol Kaye, Barney Kessel og Leon Russell. Syv av sangene bygde på store orkesterarrangementer, mens de fire øvrige hadde basis i Beach Boys’ klassiske rockebandformat, pyntet med diverse instrumenter levert av studiomusikerne.

Wilson hadde skrevet ni nye sanger til albumet. Disse ble supplert med Do You Wanna Dance og I’m So Young. Førstnevnte hadde vært en hit for både Bobby Freeman og Cliff Richard i 1958, og ble hos The Beach Boys til et storslagent, nesten overveldende stykke popmusikk, som likevel låt friskt og ungdommelig. I’m So Young, opprinnelig en doo-wop-hit for The Students, ble ikke mindre skjønn i Beach Boys’ hender. Den var plassert på side to, sammen med flere andre ballader. Albumet var nemlig strukturert i to deler: Side én besto av raske poplåter, mens side to var viet smygende, vakre ballader. Albumet kunne derfor, om ikke fullt ut som et konseptalbum, i hvert fall oppleves som en plate organisert rundt kontraster; fest på side én, refleksjon på side to.

De raske låtene var like forseggjorte som balladene. Høydepunktet her var Help Me, Rhonda. Den ble senere spilt inn i en enda bedre versjon, men selv den tidlige utgaven står igjen som et av sekstitallets definitive popøyeblikk. Wilson hadde også oppdaget gledene ved marijuana, som han mente åpnet opp musikken for ham på nye måter, og som bidro til de store arrangementene og de glidende, myke balladene på side to.

Today! ble The Beach Boys’ første mesterverk, platen som innledet neste fase i karrieren og pekte direkte mot Pet Sounds. Nivået på låter, arrangementer og fremføring kunne kun måle seg med The Beatles i samtidens popverden. Sanger som Good To My Baby, Help Me, Rhonda, In The Back Of My Mind, Please Let Me Wonder (den første sangen Wilson skrev i ruspåvirket tilstand) og She Knows Me Too Well var sjeldent melodisterke og utsøkt arrangert. Og med Beach Boys’ vokale kapasitet var det lite som kunne gå galt. Den eneste skampletten var Bull Session with “Big Daddy”, som bestod av to minutters studioprat med journalisten Earl Leaf, heldigvis plassert helt til slutt.

Da Today! ble utgitt i mars 1965, hadde tre singler allerede ryddet vei for albumsuksessen: Dance, Dance, Dance (8. plass i USA), Do You Wanna Dance (12. plass) og Help Me, Rhonda (nummer 1 – i en nyinnspilt versjon fra april 1965). Albumet nådde 4. plass i USA og 6. plass i Storbritannia, og ble liggende lenge på listene i hjemlandet.

Rating: 9/10