The Beach Boys – Summer Days (And Summer Nights) (Capitol LP, 1965)

1) The Girl From New York City; 2) Amusements Park USA; 3) Then I Kissed Her; 4) Salt Lake City; 5) Girl Don’t Tell Me; 6) Help Me, Rhonda; 7) California Girls; 8) Let Him Run Wild; 9) You’re So Good To Me; 10) Summer Means New Love; 11) I’m Bugged At My Old Man; 12) And Your Dream Comes True

“LSD, though I didn’t know it yet, was giving me new colours to play with”. Sitat Brian Wilson

Da Glen Campbell fikk fart på solokarrieren sa han takk for seg som «støttemedlem» i The Beach Boys. Han ble erstattet av Bruce Johnston, som ble hentet fra Columbia Records, der han jobbet som produsent. Johnston ble raskt fullt medlem av bandet og deltok på innspillingene av Summer Days (And Summer Nights), som foregikk i Hollywood fra slutten av februar til juni 1965. Også denne gangen var det mange studiomusikere involvert, men medlemmene selv stod for en større del av musiseringen enn tilfellet var på Today!

Brian Wilson var under press for å finne tilbake til det «gamle» Beach Boys. Capitol var ikke fornøyd med salget av Today!, selv om albumet solgte til gull. Mike Love hang seg på kritikken. Han hadde spilt en mindre rolle enn vanlig på Today!, der Brian Wilson hadde sunget mesteparten av sangene. Sanger som gjerne var ballader som lå et godt stykke unna de enklere låtene bandet hadde hatt suksess med tidligere. Brian Wilson var imidlertid på vei et annet sted. Han var i ferd med å drømme frem Pet Sounds’ utenomjordiske lydmalerier, trigget av marijuana og LSD. Resultatet av denne spagaten ble et album som i ettertid har blitt vurdert som en «tilbaketrekning» fra Today!s kamp i popmusikkens frontlinjer. Det var en sannhet med modifikasjoner, platen inneholdt både gammeldags fyllmateriale og noen av The Beach Boys’ største øyeblikk noensinne.

For å ta fyllmaterialet først. Amusement Parks U.S.A. var en fryktelig hyllest til tenåringsmoro i de amerikanske fornøyelsesparkene og hadde tidenes verste latter på plate – et anstrengt kneggende hyl som fikk enhver til å lure på om det hadde vært en kollektiv mental kollaps i studio. The Girl From New York City var et svar på The Ad Libs’ The Boy From New York City, men fremstod som noe Wilson hadde snekret sammen med venstre hånd. Den merkelige hyllesten til mormonernes hovedstad, Salt Lake City, var ikke stort mer enn en reprise på de tidligste slagerne fra 1963. Hvorvidt Mike Loves tekst var en oppriktig hyllest til ski- og bademulighetene i byen, eller bare en sleip invitasjon til mormonerne om å omfavne familievennlige The Beach Boys, vites ikke, men skrudd var det. Heller ikke den demolydende I’m Bugged At My Old Man var verdig en plass på en Beach Boys-plate i 1965. Teksten var et forsøksvis morsomt oppgjør med faren, gjort passe overdrevet og satt på spissen. Alle som visste hvordan Murray Wilson hadde herjet med sønnene sine, kunne se på det hele med et mer tragisk blikk.

Summer Days (And Summer Nights) inneholdt dermed fire låter ingen trengte, men resten var mer eller mindre fantastisk. Instrumentale Summer Means New Love var kanskje bare smekker i all sin sødme, men de resterende syv sangene var av toppklasse. Den største av dem alle var California Girls – selve sangen om California, jentene og det gode liv på vestkysten, og ble signaturlåten over alle for The Beach Boys. Dette var den første låten Brian Wilson komponerte under påvirkning av LSD. Han bygde ut en shuffle rytme med de herlige harmoniene deres og holdt tempoet akkurat litt lavere enn du husker fra sist gang du hørte sangen. Til den mest fortryllende av melodier hadde Mike Love skrevet en rett ut klassisk tekst – skulle han ha, det var som kjent ikke alltid han leverte.

Den nye versjonen av Help Me, Rhonda (nå med h) var fullendt, særlig vokalarrangementet. Melodien hadde selvsagt ikke blitt dårligere siden sist, så dette ble nok en innertier. Versjonen av Phil Spector/The Crystals’ Then She Kissed Me (med kjønnsbytte!) tilførte ikke mye nytt, men Wilsons arrangement og produksjon var faktisk mektigere og åpnere enn originalen. Han slo med andre ord forbildet på hjemmebane.

Girl Don’t Tell Me var en sjelden anledning for Carl Wilson til å vise frem stemmen sin, og han leverte godt på en låt som minnet om The Beatles cirka 1964. Let Him Run Wild var et annet klassisk albumspor, en saftig up tempo-ballade med falsettsang fra Brian og en nydelig melodi, pyntet med saksofon, ståbass og voldsom emosjonell ballast. You’re So Good To Me var en smekker hyllest til Brians unge kone, med harmonier som så tilbake til doo-wop og en melodi som kunne ha passet i tenårings pop rundt 1961. Helt til slutt lå snutten And Your Dream Come True, hvor The Beach Boys viste hvordan man skulle synge a cappella – om noen skulle være i tvil om at de behersket den kunsten.

Rating: 7,5/10