Cluster – Curiosum (Sky LP, 1981)

1) Oh Odessa; 2) Proantipro; 3) Seltsame Gegend; 4) Helle Melange; 5) Tristan in der Bar; 6) Charlic; 7) Ufer

Cluster & Farnbauer – Live In Vienna (YHR kassett, 1981)

1) Service; 2) Kurz; 3) Piano; 4) Drums; 5) Metalle; 6) Ausgang

Curiosum ble den siste platen på ni år der Moebius og Roedelius jobbet sammen. De to brukte resten av åttitallet hver for seg. Moebius lagde to album sammen med Gerd Beerbohm. Roedelius arbeidet stort sett solo og var aktiv gjennom hele tiåret med en lang rekke soloplater. Men først var det altså Curiosum.

Fra 1977 hadde industrimusikk blitt et begrep og en livskraftig sjanger, med band som Throbbing Gristle og Cabaret Voltaire i spissen. At disse var inspirert av Kluster og Clusters tidlige arbeider var det neppe tvil om. Det samme var synth pop, som var i ferd med å innta hitlistene verden over. Artister i den sjangeren var nok mest inspirert av Cluster circa Zuckerzeit og Harmonias to album. De to tyske visjonærene må ha fått med seg hva som skjedde rundt dem, for med Curiosum tippet de på hatten til de industrielle nykommerne. Slik gikk ting i sirkel; Curiosum var klam og innestengt, grå og kald, med kun tidvise glimt av den melodiøsiteten de hadde vist fra 1974 og fremover. Albumet murret og knirket frem en klagesang over kald krig, industrialisering og fremmedgjøring. Det ble deres mørkeste utgivelse siden II tilbake i 1972. I 1981 var Moebius og Roedelius kun kreditert med synthesizer, i motsetning til tidligere hvor de hadde benyttet ulike lydkilder. Musikken lignet sterkt på utgivelser på det japanske selskapet Vanity mellom 1978 og 1981: humpende, «dype» utgravninger med enkle midler, skjør melodiøsitet og skurrende, tåkelagte rytmestrukturer i kjølige, elektroniske lag. Curiosum var ikke enkel å få grep om. Den var smålåten og varsom, men den lot seg likevel snakke med om man tok seg tid. Det var en interessant vri fra Cluster, og definitivt verdt å høre, selv om det kunne vært vel så spennende om de hadde forsket videre på det lange tittelsporet på forgjengeren Großes Wasser, med sine elektroakustiske innfall og utfall.

12. juni 1980 deltok Cluster på festivalen Wiener Festwochen Alternativ. Duoen fikk selskap av den østerrikske perkusjonisten Joshi Farnbauer, hvis eneste «claim to fame» – så langt jeg kan se – var nettopp denne konserten med Cluster, om man legger utgivelser til grunn.

De tre ga ikke ved dørene denne sommerdagen i Wien. Her var det ikke spor av deres synth pop fantasier fra Zuckerzeit eller melodiøse Harmonia. Deres ambient side var riktignok representert gjennom de to bagatellene Piano og Ausgang, men ellers bestod konserten av harde, industrielle improvisasjoner á la det Cluster hadde gjort sammen med Conrad Schnitzler mer enn ti år tidligere i Kluster. Kassetten var dominert av de to enorme konstruksjonene Service og Metalle, som klokket inn på henholdsvis 32 og 25 minutter. Her ble atonal, maskinlignende støy og skurr mikset med taktfast perkusjon, som dro lytteren inn i et utrivelig, skittent univers av fabrikkstøy og støv. Trioen hentet atmosfæren fra den eksperimentelle krautrock scenen fra slutten av sekstitallet, som i tillegg til Kluster inkluderte navn som Tangerine Dream og Amon Düül.

Å påstå at det var et «hyggelig gjenhør» i ordets rette forstand var vanskelig, men Live In Vienna viste at Cluster fortsatt hadde sin dypt eksperimentelle og utforskende visjon i behold. Resultatet var likevel ikke like sterkt som de opprinnelige Kluster-innspillingene, og heller ikke like dypt rystende som det Throbbing Gristle, Einstürzende Neubauten og Cabaret Voltaire hadde utviklet industrimusikken til. Det kan ha vært at den middelmådige opptakskvaliteten begrenset muligheten til å la seg oppsluke, men det kunne ikke være hele forklaringen. Hovedårsaken til den manglende entusiasmen hos meg var nok heller at vi hadde hørt dette før, og at andre hadde tatt konseptet lengre enn det trioen maktet denne kvelden i Wien. Så skal det sies at konserten hadde en viss effekt dersom man dro opp volumet og lot seg flyte med, men det ble aldri tilstrekkelig hektende, dessverre.

Rating Curiosum: 7/10

Rating Live In Vienna: 6/10