Moebius + Roedelius – Apropos Cluster (Curious Music cd, 1990)

 1) Grenzgänger; 2) Emmental; 3) Gespiegelt; 4) Falls; 5) Apropos Cluster

Mens Moebius og Roedelius holdt det gående hver for seg gjennom åttitallet, med solo- og samarbeidsprosjekter, ga Sky Records ut en rekke samleplater med Cluster-materiale. Disse utgivelsene bidro til å gjøre katalogen deres nokså uoversiktlig, enten det dreide seg om solostoff, samarbeidene med Eno eller utvalg fra duoens plater fra andre halvdel av 70-tallet.

Da de to fant sammen igjen i 1989, spilte de inn det som i praksis var et nytt Cluster-album. De ga det riktignok ut under egne navn, men hentydningen til det gamle samarbeidet lå tydelig i tittelen. Apropos Cluster fortjener uansett en plass i Cluster-diskografien, for musikken ligger rett i forlengelsen av deres tidligere utgivelser under dette navnet.

Musikken på Apropos Cluster lå nærmere Großes Wasser enn Curiosum. Det strenge, industrielle knirket fra sistnevnte var nesten helt fraværende, bortsett fra i de mer dystre øyeblikkene som det også var noen av denne gangen. Likhetene med Großes Wasser var tydelige, ikke minst i strukturen – kombinasjonen av flere korte spor og én lang, omfattende komposisjon. Lydbildet var likevel annerledes enn før. I 1989 var det tydelige spor av digital elektronikk å finne, men duoens unike evne til å gjøre maskinlydene menneskelige var intakt. Moebius og Roedelius improviserte og kommuniserte med hverandre på sitt særegne vis, og følte seg frem over lange flater av rytmisk stillstand.

Musikken ble aldri new age-myk eller uforpliktende ambient. Spenningen ble holdt ved like, uten å bli verken aggressiv eller innestengt og tungsindig, slik Curiosum til tider hadde vært. Nyhetsverdien var begrenset, men de hadde med bassist Stanislaw Michalak, som offisielt kun var kreditert på ett spor. Likevel var det åpenbart at hans myke, dype toner dukket opp flere steder, blant annet på det lange tittelsporet, med mindre Moebius og Roedelius hadde bearbeidet og gjenbrukt enkeltopptak av bassen.

For dem som hadde fulgt Cluster og de to musikernes utgivelser på åttitallet, var det lite nytt å bryne seg på, men det gjorde ingenting. Platen var uansett en fascinerende og vanedannende lytteropplevelse. De fire første sporene, som varte mellom tre og sju minutter, virket som en gradvis gjenforening; som om de to sakte fant tilbake til samspillet seg i mellom, mens samarbeidet fikk sin fulle forløsning på det lange, sammensatte og eksperimentelle tittelsporet. Det hakket og dirret seg frem i stillestående luft, med både rytmiske partier og avmålte, undrende passasjer som ikke trengte å være noe annet enn seg selv. Det var Cluster i reneste form.

Rating: 7/10