Cluster – One Hour (Prudence cd, 1994)

1) One Hour

I heftet som fulgte med One Hour ble det deklamert at «Cluster define their compositional method as unintentional by intention, or by chance, not conception». Utsagnet overrasket ingen som hadde fulgt duoens de foregående 25 årene, men denne gangen passet det spesielt godt. One Hour besto av utdrag fra to improvisasjoner i studio, begge på omtrent to timer, der Roedelius og Moebius trakterte synther og piano. Fra disse fire timene med opptak valgte de ut de mest interessante og/eller homogene partienefor å bruke duoens egne ord.

One Hour var altså satt sammen av ulike deler, men på den opprinnelige cd-en fra 1994 ble det hele presentert som ett sammenhengende stykke. På en utgave året etter ble stykket delt opp i 11 spor. Det ga musikken en litt annen karakter. Delene sto mer for seg selv og opplevelsen ble mer som et «ordinært» Cluster-album med et knippe låter, snarere enn ett langt stykke. One Hour i sin opprinnelige form var verken en suite eller et storstilt sammenhengende verk. Hvis man gikk til albumet med forventninger om en episk, kontinuerlig komposisjon, ble man skuffet. I stedet inneholdt det forskjellige stemninger som ble utforsket og så avsluttet, på et fragmentert album, men ganske vellykket album.

Albumet viste Cluster fra sin mykere side. De første 40 minuttene var ambient, i samme ånd som Brian Eno og duoens egne arbeider fra andre halvdel av 70-tallet. Det betød flytende drømmerier, pianopartier som kunne minne om romantisk klassisk musikk, dirrende synther i tørr luft og minimalistisk insisterende toner. Alt servert med en underliggende uro, om enn uten å bli direkte ubehagelig. Resultatet ga både varme omfavnelser og små, skarpe stikk, noe som hindret musikken i å tippe over i melodramatisk sentimentalitet. Mot slutten økte temperaturen litt, uten at duoen noensinne forlot det inviterende uttrykket. De to var aldri i nærheten av sin industrielle side denne gangen.

Det var lett å la seg fange av One Hour. Selv om resultatet var fragmentert, og noen av temaene hadde hatt godt av å bli utforsket mer, var det også en del av improvisasjonens natur: noen idéer klarer man å utvikle mens andre glipper.

Rating: 7/10