Ancestors – Of Sound Mind (Tee Pee Records cd, 2009)

1) From Nothing; 2) Mother Animal; 3) Not the Last Return; 4) Bounty of Age; 5) A Friend; 6) The Trial; 7) Challenging; 8) The Ambrose Law

Om Ancestors tross alt holdt seg i relativt trygt musikalsk farvann på debuten heiste de storseilet på oppfølgeren. Of Sound Mind strakte seg over 71 minutter og inneholdt fire monumentale spor, alle på rundt 15 minutter. I tillegg var det plass til fire kortere instrumentale stykker som fungerte som innledninger til hver av monstrene.

Besetningen var den samme som sist, men bandet fikk denne gangen hjelp av Sera Timms (vokal på The Trial), David Scott Stone (synth på A Friend og The Trial) og Ramiro Zapata (cello på The Ambrose Law). Produksjonen ble gjort i samarbeid med Pete Lyman, kjent for arbeid med blant andre Omar Rodríguez-López, Lustmord, Jason Falkner, No Age og Mark Olson. Han var med andre langt fra en tradisjonell stoner- eller metal-produsent. Det passet Ancestors utmerket, for musikken deres hadde sprengt seg ut av smale sjanger-definisjoner.

Of Sound Mind inneholdt tung metal med innslag av doom, sludge og stoner, vevd sammen med store doser progressiv rock i klassisk 70-tallsstil. De to tangentspillerne satte et sterkt preg på uttrykket. Watkins’ og Foleys slyngende og boblende teksturer ga musikken en egen farge og et stenk av moderne psykedelia. Inspirasjonen fra progressiv rock og beslektede uttrykk gjorde ikke bandet «lett». Riffene og det seige drivet plasserte dem fortsatt trygt innenfor et utvidet metalbegrep. Den grove vokalen beholdt kraften fra forgjengeren, mens de renere vokalpartiene tidvis sendte tankene mot King Crimson og Pink Floyd – særlig sistnevnte var en tydelig inspirasjonskilde. Den klassiske kombinasjonen av Richard Wrights orgel og David Gilmours flytende gitarlinjer – lagt utover store, åpne musikalske landskap – var hørbar flere steder. Ancestors manglet kanskje Pink Floyds geniale melodiske teft, men de kom slett ikke dårlig ut av sammenligningen.

Med ambiente åpninger og spor som malte frem sine idéer i langsomt, tempo, med lange instrumentale partier, gjorde ikke Ancestors det enkelt for seg selv. Of Sound Mind krevde en tålmodig lytter, men innsatsen ble rikelig belønnet. Den varme, løse og «innrøkte» produksjonen, med tydelig analog følelse, ga albumet et organisk uttrykk. Og selv om melodiene ikke alltid var like minneverdige som Pink Floyds, dukket det stadig opp partier med suggererende kraft, hektende melodilinjer og massive riff, støttet av en rytmeseksjon som kunne måle seg med tungvekterne i sjangeren, som Sleep, Trouble og Saint Vitus. Mother Animal var et glimrende eksempel på hvordan de fikk alt til å smelte sammen; doom, sludge, progressiv rock og til og med post-rock til en helhetlig og intens opplevelse. I hovedsak var Of Sound Mind både givende og inspirerende lytting, en skattkiste for fans av prog, metal og moderne psykedelia. Bandet fremstod som visjonære musikere som forvaltet uttrykket sitt med sjel og overbevisning. At de tidvis strakk strikken litt langt, både noen låter og albumet som helhet kunne hatt godt av litt kortere spilletid, var en mindre innvending.

Langhåret musikk for folk med og uten hestehale.

Rating: 8/10