The Beach Boys – Smiley Smile (Capitol LP, 1967)

1) Heroes And Villains; 2) Vegetables; 3) Fall Breaks And Back To Winter; 4) She’s Goin’ Bald; 5) Little Pad; 6) Good Vibrations; 7) With Me Tonight; 8) Wind Chimes; 9) Gettin’ Hungry; 10) Wonderful; 11) Whistle In

Det gikk 19 måneder mellom Pet Sounds og Smiley Smile, noe som var en usedvanlig lang pause i popverdenen på sekstitallet. Capitol visste likevel råd, og ga ut Best Of The Beach Boys Volume 1 og 2 mens de ventet på Brian Wilsons lenge annonserte mesterverk Smile. Problemet var bare at Wilson og medhjelper Van Dyke Parks hadde kjørt seg fast og ikke klarte å lande prosjektet. Årsakene var mange, ikke minst Wilsons tiltagende psykiske problemer, trolig forsterket av både et friskt inntak av kjemiske stimuli og det enorme forventningspresset han la på seg selv. The Beach Boys sto imidlertid under kontrakt, og Capitol krevde nytt materiale. Gode råd var dyre.

Løsningen ble å samle gruppen hjemme hos Brian Wilson i Bel Air og spille inn musikk i hans nye hjemmestudio. For Wilson var dette en trygg ramme. Han slapp å forholde seg til eksterne studioer og fremmede teknikere, og hadde kun bandet og et par faste lydfolk rundt seg. For første gang ble hele The Beach Boys kreditert som produsenter, og i motsetning til på Pet Sounds stod de selv for all musiseringen. Der Brian forrige gang hadde sunget de fleste hovedvokalene, tok han denne gangen bare solo på én låt: Good Vibrations.

Bandet tok utgangspunkt i restene fra det havarerte Smile-prosjektet og spilte inn et nytt album i løpet av seks uker sommeren 1967. Resultatet ble noe helt annet enn alt de hadde gjort tidligere, og mirakuløst nok vellykket og nyskapende. Frem til Pet Sounds hadde det vært en tydelig rød tråd i bandets musikalske utvikling, fra Surfin’ Safari via Today! og Summer Days (And Summer Nights!!) til mesterverket i 1966. Smiley Smile derimot, dukket nærmest opp fra intet. Med unntak av de to klassiske singlene Good Vibrations og Heroes and Villains, som begge var komplekse og storstilte produksjoner, besto albumet av en tidlig form for soveromspop, slik den senere skulle bre om seg på 90- og 2000-tallet.

Produksjonen og instrumenteringen kunne med litt velvilje kalles proto-lo-fi. Musikken ble spilt inn på en åttespors opptaker, av omtrent samme kvalitet som de som ble brukt i radiostudioer på den tiden, noe som var et langt steg ned fra den tekniske standarden på Pet Sounds. The Beach Boys nøyde seg stort sett med piano, orgel, litt bass og gitar, noen lydeffekter og selvsagt sine egne stemmer. I løpet av 27 minutter skapte bandet en intim liten verden, full av fortryllende små låter som til sammen dannet en hjemmelagd suite. Musikken var original og uvanlig til The Beach Boys å være, men aldri utilgjengelig. Melodiene satt som alltid, selv i småskumle og lekne instrumentalspor som Fall Breaks and Back to Winter, som  pekte frem mot tidlig The Residents. Låtene fløt sammen i en tåkete sky av mild psykedelia, utsøkte vokalharmonier og humor.

Sanger som Vegetables, She’s Going Bald, Little Pad og Wind Chimes kunne først virke som bagateller, men viste seg å ha en underliggende styrke og følelsesmessig klangbunn som gjorde dem fengende og minneverdige.

Albumet ble elegant rammet inn av mesterverkene Good Vibrations og Heroes and Villains, begge høydepunkter i pophistorien. Good Vibrations var revolusjonerende da den kom, med cello som bass, elektrisk theremin svevende i bakgrunnen, harpsichord i mellompartiene og en av Brian Wilsons aller vakreste melodier. Heroes and Villains var opprinnelig ment som hovedspor og nav i Smile-prosjektet, og var nesten like sterk. På Smiley Smile gled den sømløst over i Vegetables, et annet høydepunkt hentet fra Smile-innspillingene. Det var under innspillingen av Vegetables at det sagnomsuste møtet mellom Paul McCartney og Brian Wilson fant sted – der de begge gnagde på gulrøtter foran mikrofonen som del av opptaket.

Til tross for nyskapende musikk og sjarmerende gulrotgnaging, var det store publikummet usikre på hva The Beach Boys egentlig forsøkte å formidle. Selv om både Good Vibrations og Heroes and Villains ble store hits, måtte albumet nøye seg med en 41. plass i USA. I Storbritannia gikk det bedre, med en 9. plass. På denne tiden var bandets popularitet fortsatt nesten på høyde med The Beatles, men Smiley Smile markerte slutten på deres kommersielle storhetstid. Etter dette spilte The Beach Boys en langt mindre fremtredende rolle på hitlistene, men de fortsatte å lage glimrende plater en god stund til.

Rating: 9/10