Faith No More – Introduce Yourself (Slash LP, 1987)

1) Faster Disco; 2) Anne’s Song; 3) Introduce Yourself; 4) Chinese Arithmetic; 5) Death March; 6) We Care a Lot; 7) R n’ R; 8) The Crab Song; 9) Blood; 10) Spirit

Selv om Faith No More fikk en del oppmerksomhet med We Care A Lot, var det Introduce Yourself som ble det første møtet med bandet for de fleste. Det hjalp å ha kontrakt med Slash Records, som i 1986 ble kjøpt opp av London Records og distribuert i USA av Warner Brothers. Avtalen med Slash ga Faith No More både kredibilitet og ordentlig distribusjon, og la grunnlaget for det store gjennombruddet som lå like rundt hjørnet. Slash var på første halvdel av åttitallet et av de mest toneangivende uavhengige plateselskapene i USA, med artister som Violent Femmes, Los Lobos, Flesh Eaters, X, Del Fuegos, The Gun Club, Rank and File, Germs og The Dream Syndicate i stallen. Det var en imponerende liste, og mange av disse navnene ble flittig dyrket i norske musikkaviser som Puls og senere Beat, som representanter for «riktige» artistene å bruke tid på.

I dette selskapet fremsto Faith No More som en uvanlig plante, med sin blanding av funk, rock og metal. På veien fra We Care A Lot til Introduce Yourself hadde de strammet grepet musikalsk og rendyrket en hybrid av funk og metal i stil med tittel­låten og The Red Hot Chili Peppers, som de også turnerte med etter utgivelsen. De valgte å spille inn We Care A Lot på nytt, for å gi låten en ny sjanse til å bli den hiten den fortjente å bli Det lyktes bare delvis. Singelen nådde 53. plass i Storbritannia og 40. plass i New Zealand. Heller ikke Anne’s Song, med sitt herlige driv og refreng man nærmest måtte gaule med på, gjorde særlig vei i vellinga som singel.

Manglende kommersiell suksess til tross, Faith No More hadde laget et bedre album denne gangen. Introduce Yourself var ikke bare mer fokusert enn forgjengeren, platen hadde også en bedre produksjon og et låtmateriale av høyere kvalitet. Matt Wallace var fortsatt produsent, men fikk nå assistanse fra Steve Berlin, kjent fra Los Lobos, og flere produksjonsjobber. Bandet beholdt sin karakteristiske kombinasjon av tunge, metalliske riff, kontant rytmeseksjon og store flak av synthesizere og keyboard, som ga musikken en tydelig identitet. Faith No More skapte en intens, fengende og hektende funk-metal som var lett å like.

Selv om de fortsatt ikke var blant de fremste melodisnekkerne, og fremdeles hadde litt å gå på når det gjaldt å dosere virkemidlene (les: synthflak og metalriff), ble Introduce Yourself aldri mindre enn morsom å lytte til. I ettertid står albumet igjen som en bjellesau innen den senere så utskjelte funk-metal-sjangeren, en sjanger som, med både skyld og ære, banet vei for den fryktelige nu-metal-bølgen rundt årtusenskiftet, med legendarisk elendige band som Korn, Limp Bizkit og Linkin Park i spissen.

We Care A Lot og Anne’s Song var, sammen med det korte, intense tittelsporet, høydepunktene på platen og var alle eksempler på livsbejaende rock av godt merke. De ble støttet av syv jevnt sterke låter som vekslet mellom aggressiv energi og mer tempererte partier. Som før klarte vokalist Chuck Mosley seg best når han kunne rappe eller bjeffe ut tekstene – som i de tre nevnte, R’n’R og Death March. Når han derimot forsøkte å synge rent befant han seg ofte på grensen til det falske – og noen ganger over. Det trakk helhetsinntrykket ned, i enda større grad enn på forgjengeren. Han var riktignok aldri direkte uutholdelig å høre på, men låter som The Crab Song, Chinese Arithmetic og Blood fikk ikke utløst potensialet de åpenbart hadde, noe som ville vært annerledes med en bedre vokalist.

Chuck Mosley fikk sparken i 1988 etter stadig mer ustabil og utagerende oppførsel, inkludert slåssing med bandkolleger og heftig bruk av kjemiske stimuli. Han fortsatte med en broket karriere, blant annet med en kort periode i Bad Brains (1990–91), to album med Cement og senere flere utgivelser med Primitive Race. Han døde dessverre i 2017, 57 år gammel. Selv om han aldri var noen stor sanger, var han en pioner og en inspirert frontfigur, og fortjener å huskes som nettopp det.

Rating: 7/10