Frank Zappa – Make A Jazz Noise Here (Barking Pumpkin 2cd, 1991)

CD I: 1) Stinkfoot; 2) When Yuppies Go To Hell; 3) Fire And Chains; 4) Let’s Make The Water Turn Black; 5) Harry You’re A Beast; 6) The Orange County Lumber Truck; 7) Oh No; 8) Theme From Lumpy Gravy; 9) Eat That Question; 10) Black Napkins; 11) Big Swifty; 12) King Kong; 13) Star Wars Won’t Work; CD II: 1) The Black Page (new age version); 2) T’Mershi Duween; 3) Dupree’s Paradise; 4) City Of Tiny Lights; 5) Royal March From L’Histoire Du Soldat; 6) Theme From The Bartok Piano Concerto ; 7) Sinister Footwear 2nd mvt.; 8) Stevie’s Spanking; 9) Alien Orifice; 10) Cruisin’ For Burgers; 11) Advance Romance; 12) Strictly Genteel

Make A Jazz Noise Here var den tredje og siste puslespillbrikken i det som var en formidabel dokumentasjon av Zappas siste store turné. Turneen ble dokumentert på to doble og én enkel CD-utgivelse, med samlet spilletid på mer enn fem timer. Der Broadway The Hard Way fokuserte på nytt materiale, The Best Band You Never Heard In Your Life på hits og coverlåter, tok Make A Jazz Noise Here for seg jazzrock og tilliggende herligheter, og dermed var bildet av hva som ble spilt i 1988 komplett. Tittelen stammet fra backstage-jabber under Big Swifty og kan ha vært en hentydning til musikere som laget lyder mens de spilte, som Keith Jarrett og Oscar Peterson.

Harselas med republikanske politikere og sleipe TV-predikanter gikk som en rød tråd gjennom Broadway The Hard Way, fikk god plass på The Best Band You Never Heard In Your Life også, og Zappa kunne ikke dy seg på siste del av trilogien heller. Allerede på åpningssporet Stinkfoot koste han seg med nyheten om etterforskning av Jimmy Swaggarts omgang med prostituerte og moret seg over mannens bortforklaringer. Bortsett fra denne lille praten innledningsvis var Make A Jazz Noise Here likevel så godt som fri for publikumsinteraksjon og komiske mellomspill, her var fokuset på jazzrock med avantgardistiske innslag.

Albumet bekreftet nok en gang at Zappa hadde med seg et formidabelt band i 1988, og han utnyttet ferdighetene til storbandet til det fulle. Flere av hans mest elskede jazzrock-utskeielser fikk nye arrangementer, ofte i langt dristigere versjoner enn originalene. Det var ikke alltid like vellykket, men gjorde at selv de mest dedikerte fans, med inngående kjennskap til katalogen, fikk mye å bite i. King Kong ble for eksempel omgjort til et reggaedupert musikalsk vanvidd med vrengte stemmer og elektronisk fanteri, så langt unna den fengende originalen som mulig. Resultatet ble dessverre bare middels tilfredsstillende. Det samme gjaldt When Yuppies Go To Hell, som blandet Lumpy Gravy-inspirert galskap med synclavier-krumspring og jazz til et noe overkokt hele. Men utover disse to bommertene var det mye å glede seg over.

Gjennom sekstitallsmaterialet Lets Make The Water Turn Black, Harry Youre A Beast, The Orange County Lumber Truck, Oh No og Theme From Lumpy Gravy fikk vi et herlig gjenhør med noe av den beste musikken Zappa noensinne laget. City Of Tiny Lights og Stevies Spanking lot Ike Willis slippe til på vokal, og begge ble levert i hardt rockende og strålende versjoner med suverent gitarspill fra Frank selv. Black Napkins, Duprees Paradise, Big Swifty, The Black Page og Cruisin For Burgers ble fremført med bravur, der de fleste musikerne fikk vist seg fram i solospill. Zappas gitar fikk naturligvis god plass, men en smule mindre enn på tidligere turneer. Etter hvert som flere konsertopptak har blitt tilgjengelig har kanskje ikke versjonene her stått igjen som de definitive, men det er likevel mer enn nok sterkt stoff fordelt over 136 minutter til at  Make A Jazz Noise Here er essensiell lytting.

Rating: 8/10