The Beach Boys – Live In London (Capitol LP, 1970)

1) Darlin’; 2) Wouldn’t It Be Nice; 3) Sloop John B; 4) California Girls; 5) Do It Again; 6) Wake The World; 7) Aren’t You Glad; 8) Bluebirds Over The Mountain; 9) Their Hearts Were Full Of Spring; 10) Good Vibrations; 11) God Only Knows; 12) Barbara Ann

Capitol hadde ett album til gode før kontrakten med deres største kommersielle suksess var over. Dèt ble et konsertopptak, titulert The Beach Boys Live In London. Platen ble utgitt i mai 1970 og ble ikke en gang utgitt i USA på dette tidspunktet. Det skjedde først i 1976, da den ble sluppet i forlengelsen av suksessen med Beach Boys Love You, og gikk da til 75. plass i hjemlandet. I UK kom den imidlertid ut i 1970 og det var nok skuffende at den ikke var å se på listene hos engelskmennene. Over dammen hadde nemlig The Beach Boys holdt brukbar stand og interessen hadde vært ganske stor hele veien gjennom de vanskelige årene på slutten av sekstitallet, både for plater og konserter. Det Breakaway, deres siste singel i det revolusjonerende tiåret, floppet i hjemlandet, men gikk til 6. plass i England. Det var en velfortjent suksess for en oversett perle i Beach Boys-katalogen, en sang som aldri fikk plass på et ordinært studioalbum.

Opptakene på Live In London var hentet fra desember 1968 og viste et band som klarte seg godt fra scenen, selv uten maestro Brian Wilson, som hadde trukket seg fra konsertopptredener allerede fire år tidligere. Det var naturligvis ikke til å unngå at man savnet hans solosang og falsett i harmoniene, men bortsett fra det klarte de fem medlemmene å gjengi studioversjonene ganske greit. For det var det de gjorde. Bortsett fra Mick Loves pinlig lite morsomme dialog med publikum, som var like flau som skjegget hans var blitt langt, var det lite annet enn gjennomkjøringer ala originalene som møtte publikum, med et unntak for Bluebirds Over The Mountain, som faktisk var bedre fra scenen, takket være at den håpløse gitaronanien fra originalen var dempet en smule. Så var vel ikke musikken deres egnet for de store utskeielsene, de var jo ikke akkurat Grateful Dead, og publikum fikk nok det de ville ha, basert på stemningen i salen. Dessuten var det ikke mulig å komme unna Wouldn’t It Be Nice, California Girls, Good Vibrations, God Only Knows og Barbara Ann da fansen skulle kose seg på konsert. Men det medførte at Live In London ikke har mye annet å by på enn rockehistorisk interesse og å være nok en bekreftelse på bandets unike katalog med hits. For blodfans og rock-arkeologer er det naturligvis interessant å høre konsertopptak fra denne perioden.

Dermed kan de fleste hoppe over Live In London. Neste utspill fra The Beach Boys bør imidlertid ingen, og da mener jeg ingen, med den ringeste interesse for popmusikk hoppe over.

Rating: 6/10