The Beach Boys – Holland (Brother/Reprise LP + EP, 1973)
LP: 1) Sail On Sailor; 2) Steamboat; 3) California Saga: Big Sur; 4) California Saga: The Beaks Of Eagles; 5) California Saga: California; 6) The Trader; 7) Leaving This Town; 8) Only With You; 9) Funky Pretty. EP: 1) Mt. Vernon And Fairway – Theme; 2) I’m The Pied Piper; 3) Better Get Back In Bed; 4) Magic Transistor Radio; 5) I’m The Pied Piper; 6) Radio King Dom
Årene fra 1967 til 1973 ble et kommersielt antiklimaks for sekstitallets mestselgende band i USA. Det var heller ikke fritt for personlige problemer og håpløse tildragelser. Det holder å nevne Brian Wilson, som var mer eller mindre ute av spill store deler av denne perioden. Charles Manson-affæren var heller ikke heldig for bandet, som både fikk gjennomgå i pressen for forbindelsen til galningen, samtidig som de var genuint redde for mannen. Likevel leverte The Beach Boys en rekke fenomenale album i disse årene, plater som i ettertid fremstår som deres klart mest interessante, med et par unntak (Pet Sounds, The Beach Boys Love You). Alle som er glad i pop og rock bør holde Smiley Smile, Wild Honey, Friends, Sunflower, Surf’s Up og Holland tett til hjertet. Denne rekken, sammen med særlig Pet Sounds, sementerer bandets posisjon som et av rockens virkelig store.
Holland fortjener sin plass i den fine rekken av utgivelser. Med ett viktig forbehold ble det også det siste virkelig gode Beach Boys-albumet, til tross for en mildt sagt vanskelig fødsel. Etter den tilnærmede fiaskoen med Carl & The Passions: “So Tough” ønsket manager Jack Rieley forandring, både for å løse opp i interne floker og for å få fart på kreativiteten igjen. Det ble snakket om å flytte til England, og ryktene om at Smile endelig skulle gis ut begynte å svirre igjen. Ingenting av dette ble realisert. I stedet bestemte bandet seg for å flytte studioet sitt til Nederland, nærmere bestemt Baambrugge utenfor Amsterdam.
De gikk faktisk så langt som å demontere og ta med seg hele studioet, som til daglig befant seg i Brian Wilsons hjem, og frakte det til Baambrugge. Det kostet enorme summer og bød på store tekniske utfordringer. Like vanskelig var det å få med seg Brian selv, men etter flere mislykkede forsøk på å få ham om bord på flyet, lyktes de til slutt. Hans bidrag til innspillingene ble imidlertid små. Han var sjelden i studio sammen med de andre, og når han dukket opp på nattestid, konsentrerte han seg om å lage det sære hørespillet Mt. Vernon and Fairway. Det fulgte med som en egen EP på førsteopplaget av albumet, og ble ferdigstilt av Carl Wilson og Jack Rieley, da Brian ikke klarte å fullføre det selv. De som hørte Thomas Felbergs radioprogram Felbergs Loft vil kjenne igjen åpningen fra Brian Wilsons eventyr.
Innspillingene i Nederland pågikk i juni og juli 1972, men da bandet returnerte til Los Angeles hadde de fortsatt ikke et ferdig album. Arbeidet fortsatte utover høsten. Reprise svarte med å nekte å gi ut platen. Da hentet Brian Wilson frem Sail On, Sailor fra noen år tilbake og fikk hjelp til å gjøre den ferdig. Dermed hadde Reprise singelen de ønsket seg, og Holland kunne gis ut i januar 1973.
Sail On, Sailor, sunget av Blondie Chaplin, satte standarden for et album fylt av sjelfull, myk countryrock med Beach Boys-preg. De ni låtene fungerte utmerket sammen, og de øvrige medlemmene tok ansvar da Brian Wilson var mer eller mindre fraværende. Av de åtte låtene som ble påbegynt i Nederland, var han kun medkomponist på én. Til gjengjeld var den strålende. Sammen med Mike Love og Jack Rieley skrev han Funky Pretty, en herlig blanding av nytt og gammelt Beach Boys, med Brians umiskjennelige signatur på melodi og arrangement. Her møttes Pet Sounds og Surf’s Up med et deilig brak. Brian nektet å synge selv, men det løste de øvrige medlemmene, med unntak av Dennis, på glimrende vis. Brians signatur og stemme var i det hele tatt nesten fraværende på albumet, selv om han var å høre på monologene til Mt. Vernon and Fairway. Det gjorde Holland til et uvanlig Beach Boys-album, men overraskende nok spilte det liten rolle, fordi resten av bandet virkelig leverte. Carl Wilson tok hovedansvaret for produksjonen og bidro med The Trader, en pianodrevet poplåt med smak av soul og country, sunget av den alltid solide Carl selv.
Dennis Wilson bidro med to karakteristiske ballader. Steamboat sang han sammen med Carl, mens han lot lillebroren ta hovedvokalen på den åpne kjærlighetserklæringen Only With You. Begge passet perfekt inn i albumets myke og tilbakelente uttrykk, uten å bli tannløse – tvert imot. Også Mike Love og Al Jardine var i toppform med den tredelte California Saga, som kombinerte klassisk Beach Boys (California), Elton John i Tumbleweed Connection-modus (Big Sur) og ren softrock (The Beaks of Eagles).
Ricky Fataar, Blondie Chaplin, Carl Wilson og Mike Love sammen stod bak den lange balladen Leaving This Town, sunget av de to førstnevnte. Den lå tett på tidsriktig softrock à la Carly Simon, Carole King og James Taylor, men fikk et progressivt løft gjennom en lang synthesizersolo som dro det hele godt bort fra det trivielle.
Holland ble, i likhet med forgjengerne, ingen kommersiell suksess, og endte på 36. plass i USA og 20. plass i Storbritannia. Niendeplass i Nederland og 12. plass i Canada var riktignok ikke så verst, men mange trodde nok at dette var slutten for The Beach Boys. Det var det ikke.
Rating: 9/10
