The Beach Boys – In Concert (Brother/Reprise LP, 1973)

1) Sail On Sailor; 2) Sloop John B; 3) The Trader; 4) You Still Believe In Me; 5) California Girls; 6) Darlin’; 7) Marcella; 8) Caroline No; 9) Leaving This Town; 10) Heroes And Villains; 11) Funky Pretty; 12) Let The Wind Blow; 13) Help Me, Rhonda; 14) Surfer Girl; 15) Wouldn’t It Be Nice?; 16) We Got Love; 17) Don’t Worry Baby; 18) Surfin’ U.S.A.; 19) Good Vibrations; 20) Fun, Fun, Fun

The Beach Boys turnerte jevnt og trutt helt fra starten av i 1962. At Brian Wilson trakk seg fra konsertlivet allerede i 1964 hadde ingen innvirkning på aktivitetsnivået. På sekstitallet var det faktisk bare i 1967 at bandet kom under 100 konserter på ett år, da «nøyde» de seg med 94. Resten av tiåret lå de ifølge Last.fm setlists mellom 116 og 182 konserter årlig. De fortsatte, kanskje litt overraskende, i mer eller mindre samme tempo også utover syttitallet. Til tross for ujevn og tidvis manglende suksess i platemarkedet holdt de hjulene i gang, og gjenvant etter hvert en viss kredibilitet gjennom sterke album og konserter som bød på langt mer enn ren kopiering av gamle hits. Ikke minst var inntektene fra turnering kjærkomne i en periode der de sjelden befant seg på toppen av hitlistene.

Sommeren 1973 gikk det imidlertid fra vondt til verre for Brian Wilson. Han var ute av stand til å fungere normalt, og langt fra i stand til å lage musikk. Han begravde seg i rus og mat. Heller ikke de øvrige medlemmene satt på særlig mye nytt materiale, og utsiktene til et nytt studioalbum var dermed små. I stedet ble det i november 1973 sluppet et dobbelt konsertalbum. The Beach Boys In Concert ble en suksess og ga bandet deres beste listeplassering i USA siden Wild Honey i 1967, med en 25.-plass. Albumet solgte til gull, fortjent nok, for In Concert var en solid dokumentasjon av hva en fortsatt vital gruppe kunne levere fra scenen. Både fremføringer og lyd holdt god kvalitet.

Opptakene stammet fra ulike konserter i USA i 1973, supplert med et par spor fra 1972. Besetningen besto av Carl og Dennis Wilson, Al Jardine, Mike Love, Blondie Chaplin og Ricky Fataar, i tillegg til fem ekstra musikere, med andre ord var det et formidabelt lag på scenen. Dennis Wilson prydet omslaget, men det var også stort sett der hans bidrag stoppet. Han var plassert bak et elektrisk piano og sang lite solo, mens Fataar tok seg av trommene. Det store ensemblet spilte naturligvis gjennom et knippe av de virkelig store slagere, som Sloop John B., California Girls, Heroes and Villains, Good Vibrations og flere andre, men hadde også godt med plass til nyere materiale. Flere av de eldste låtene ble dessuten «rocket opp» av Carl Wilsons og Blondie Chaplins gitarer. Help Me, Rhonda og Fun Fun Fun nærmet seg boogierock, og selv om The Beach Boys på ingen måte var ZZ Top, fikk mange av låtene nytt liv. Funky Pretty fikk en ny, og nettopp funky, innledning. Alt i alt strakk bandet seg langt mer ut enn på de to foregående konsertalbumene. De klarte seg også overraskende godt uten Brian Wilson på låter med komplekse vokalarrangementer, som Caroline, No, Don’t Worry Baby og Good Vibrations. Her må særlig Carl Wilson og Al Jardine få mye av æren. Mindre kjente låter fra katalogen, som You Still Believe in Me (Pet Sounds) og Let The Wind Blow (fra Wild Honey), kom også godt ut av det.

Det nyere materialet fungerte utmerket live. Det var oingenting å utsette på fremføringene av Funky Pretty, Marcella, Leaving This Town, Sail On, Sailor og The Trader, som alle ble levert med en kombinasjon av passe «løst spill» og gode vibrasjoner. We Got Love var den eneste uutgitte låten som fikk plass. Den var opprinnelig tiltenkt Holland, men ble vraket til fordel for Sail On, Sailor etter ønske fra Reprise, som ville ha med en potensiell hit.

At det var fritt for pinlig kommunikasjon med publikum fra Mike Love, var en lettelse. In Concert er et nødvendig album for dedikerte Beach Boys-tilhengere. Selv om uinnvidde med fordel kan prioritere en del andre utgivelser først, byr platen på mye trivelig lytting også for den jevnt rockeinteresserte.

Rating: 7,5/10