Harmonia – Musik Von Harmonia (Brain LP, 1974)

1) Watussi; 2) Sehr kosmisch; 3) Sonnenschein; 4) Dino; 5) Ohrwurm; 6) Ahoi!; 7) Veterano; 8) Hausmusik

«The world’s most important rock group». Brian Eno, 1975.

I 1973 slo Hans-Joachim Roedelius og Dieter Moebius, aka Cluster, seg sammen med Michael Rother (Neu!) i Harmonia, som har blitt stående som en av syttitallets mest innflytelsesrike band. Musikken trioen lagde fikk sammen med katalogene til Cluster og Neu! og naturligvis Kraftwerk, hadde avgjørende betydning for alt fra Bowies Berlin-trilogi til den progressive elektroniske musikken som vokste frem mot slutten av syttitallet, og ikke minst for synth pop. Alle medlemmene i Harmonia hadde kontakt med Brian Eno, en mann som hadde nese for det beste av det obskure. Cluster lagde flere album sammen med engelskmannen, og i 1997 dukket Tracks and Traces opp, med innspillinger der Harmonia samarbeidet med Eno. Senere kom det også ut eldre konsertopptak med Harmonia. Mer om det senere.

Harmonia startet samarbeidet med konserter, samtidig som de spilte inn debutalbumet Musik von Harmonia i Clusters studio i Forst, i landlige omgivelser omtrent midt i Tyskland.

Platen inneholdt en nær perfekt kombinasjon av Neu!s rytmisk driv og elektriske gitarer, og Clusters elektroniske utlegninger slik de hadde vist dem frem på Zuckerzeit. Harmonia hadde, til tross for enkelte skarpe kanter, tydelige og løftende melodier. De brukte rudimentært utstyr og produserte selv ved hjelp av en enkel miksepult og tre båndopptakere. Instrumenteringen besto av elektronisk perkusjon, piano, Farfisa, orgel, annen perkusjon og elektriske gitarer. Musikken var helinstrumental. Innspillingene fra Forst ble supplert med et par konsertopptak som senere ble bearbeidet videre i studio.

De tre benyttet seg kanskje av enkle virkemidler og et primitivt studio, men musikken de skapte var alt annet enn enkel. Musik von Harmonia kombinerte umiddelbare melodier med lag på lag av lyd. Lydbildet var tidvis åpent, andre ganger tett og tungt, men alltid med en oppløftende kvalitet, langt unna det tungsindige. Hovedsporet Sehr Kosmisch oppsummerte det meste: musikken var kosmisk der ute, men samtidig lett tilgjengelig. Låtene forente det vakre med det stramme, mekanisk-industrielle.

I løpet av de tre første låtene fikk lytteren servert proto-synthpop i Watussi, svevende romlige utglidninger i Sehr Kosmisch og tidlig industriell tekno i Sonnenschein. Harmonia hadde en spontan frihet over seg, der de tre lyttet til hverandre og famlet seg frem til resultater, i langt større grad enn å finpusse ferdige komposisjoner. Denne arbeidsmetoden lå tett opp til Clusters ånd, der «planlagt improvisasjon» preget store deler av karrieren.

Roedelius og Moebius hadde alltid et visst akademisk alvor, mens Rother stod for en mer fandenivoldsk innstilling, uten at noen av de tre dominerte uttrykket fullstendig; dette var et reelt samarbeid. Om noen satte tydeligere preg enn andre, var det nok Rother, med samme karakteristiske, bastante rytmikk som i Neu!, særlig hørbar i låter som Watussi, Sonnenschein, Dino og Veterano. Samtidig var det god plass til flere av uttrykkene Cluster hadde dyrket og skulle utvikle videre. Sehr Kosmisch viste deres minst melodiøse side, mens den kantete, atonale Ohrwurm smakte av kaldt stål, i tråd med de aller tidligste utgivelsene. Den vakre Ahoi! pekte frem mot ambient- og new age-musikken de utforsket på Sowiesoso i 1976 og på de påfølgende platene sammen med Eno.

Rating: 9/10