Jefferson Airplane – After Bathing At Baxter’s (RCA LP, 1967)

(Streetmasse);1) The Ballad of You & Me & Pooneil; 2) A Small Package of Value Will Come to You, Shortly; 3) Young Girl Sunday Blues; (The War Is Over); 4) Martha; 5) Wild Tyme (H) (Hymn to an Older Generation;) 6) The Last Wall of the Castle; 7) Rejoyce (How Suite It Is); 8) Watch Her Ride; 9) Spare Chaynge (Shizoforest Love Suite); 10) Two Heads; 11) Won’t You Try / Saturday Afternoon

«I’m doing things that even haven’t got a name yet», fra Wild Tyme.

29. november 1967 slapp Jefferson Airplane sitt andre album for året. I månedene som hadde gått siden Surrealistic Pillow kom ut tidlig i februar, hadde rockermusikken tatt store steg. The Velvet Underground & Nico (mars), Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (juni), Are You Experienced (mai), Forever Changes (november), Strange Days (september), The Piper At The Gates Of Dawn (august), Something Else by The Kinks (september), Disraeli Gears (november) og Absolutely Free (mai) var alle med på å flytte grensene. Eksperimentviljen og troen på at alt var mulig var på begge sider av Atlanteren, og resultatene var forbløffende nyskapende. Den tradisjonelle popmusikken ble utfordret både på plate og scene, hvor improvisasjon og lange instrumentale strekk fikk langt større plass. Dette gjaldt også for Jefferson Airplane.

Bandet lot seg naturligvis inspirere av omgivelsene, men hadde også stor egen drivkraft. Alt kom til uttrykk på After Bathing At Baxter’s, som var et stort sprang ut i det ukjente sammenlignet med de to forgjengerne. Utviklingen førte også til endringer i maktbalansen internt. Marty Balin, en av grunnleggerne og hovedkomponist og vokalist på de tidlige utgivelsene, måtte se at Paul Kantner og Grace Slick, som også ble et par, tok en stadig mer dominerende rolle. Balins bidrag var l mer begrenset denne gangen; han skrev og sang kun Young Girl Sunday Blues (sammen med Kantner), og hans typiske ballader var i praksis ute av bildet.

After Bathing at Baxter’s ble spilt inn mellom juni og oktober 1967. Al Schmitt stod oppført som produsent, men lot i stor grad bandet styre seg selv. Etter suksessen med Surrealistic Pillow og singlene derfra, fikk Jefferson Airplane frie tøyler av plateselskapet. Resultatet ble et verk bestående av flere deler og «suiter», som står igjen som et av de klareste eksemplene for San Franciscos psykedeliascene på sitt høydepunkt. Sammen med Grateful Deads Live/Dead fra 1969 representerte platen mye av kjernen i bevegelsen, men der Dead dokumenterte slutten på epoken, førte After Bathing at Baxter’s lytteren rett inn i dens mest ekspansive fase.

Mesteparten av materialet ble til i studio, gjennom lange økter hvor bandet improviserte seg frem, ofte med utgangspunkt i Kantners skisser. Han var involvert i seks av albumets elleve spor. Bandet brukte betydelig tid på å forme og mikse materialet til sammenhengende deler. Samspillet mellom bassist Jack Casady og gitarist Jorma Kaukonen nådde nye høyder, med en dynamikk preget av både samspill og motspill. Vokalharmoniene mellom Kantner, Slick og Balin var også videreutviklet, og selv om Balin hadde en mindre rolle, bidro han fortsatt med harmonisang av ypperste klasse. Som arrangører tok de også nye steg, med bruk av trompet, piano, orgel, fløyte, sitar og klarinett. Selv om de beveget seg bort fra den tradisjonelle låtstrukturen, beholdt de evnen til å skape melodier som ga lytteren noe å holde fast i.

Platen åpnet med gnurende feedback i The Ballad Of You & Me & Pooneil, en kraftfull rocker og Kantners hyllest til Fred Neil, som hadde hatt stor betydning for hans låtskriving. Den var drevet frem av intenst gitarspill og tribale rytmer fra Spencer Dryden. Deretter fulgte A Small Package Of Value Will Come To You, Shortly, som var 90 sekunder med musique concrète, tydelig inspirert av Frank Zappa. Young Girl Sunday Blues, som avsluttet Streetmass, første del, dro seg tilbake til mer tradisjonell melodikk, båret frem av Balins sang og en forførende melodi.

Neste del, The War Is Over, bestod av to låter. Kantners Martha var et av flere kvinneportretter i bandets katalog, og fortalte historien om en tenåring på rømmen. DEn var delvis akustisk, med en fengende melodi og harmonier fra Slick. Wild Tyme (H), også skrevet av Kantner, var mer aggressiv, med Kaukonnens gitarspill i sentrum.

Side én ble rundet av med Hymn To An Older Generation, som også innehyoldt to låter. Først Kaukonnens The Last Wall Of The Castle, en demonstrasjon av hans utvikling som gitarist, med en kombinasjon av tunge riff, skarpe soloer og hylende feedback. Deretter fulgte Slicks Rejoyce, en pianoballade inspirert av James Joyces Ulysses. Slick uttalte selv at hun skrev om det som interesserte henne, og det var ikke kjærlighet. Hun var frustrert over at publikum ikke oppfattet sangens mørke ironi, hvor en mor stolt beskriver sønnen som har drept mange mennesker. Sangen fungerte både som en kommentar til Vietnamkrigen og som litterær referanse.

Side to åpnet med How Suite It Is, som startet med en kantete rocker fra Kantner før det hele gled over i den ni minutter lange instrumentale Spare Chaynge. Sistnevnte fremstod som en løs og tydelig improvisert sekvens, som kunne oppleves som for lang og ustrukturert ved gjentatt lytting, men som samtidig passet inn i albumets utforskende og åpne form.

Grace Slick var ikke like dominerende som på Surrealistic Pillow. Hun sang riktignok mye, men denne gangen manglet hun låter på nivå med White Rabbit og Somebody to Love, selv om hun gjorde en solid innsats på Rejoyce og den mer flytende Two Heads, som hun både skrev og sang.

Albumet ble avsluttet med Won’t You Try/Saturday Night, som sammen med Two Heads utgjorde den siste delen, kalt Shizoforest Love Suite. Avslutningssporet nøt godt av harmoniene til Balin, Kantner og Slick, og beskrev en verden av kjærlighet, fellesskap og kjemisk opplyste parkopplevelser. Mer 1967 ble det knapt, på et album som utforsket og søkte seg frem, og for det meste lyktes, men som ikke hadde den samme helheten som  Surrealistic Pillow.

Rating: 8/10