Philippe Besombes – Ceci est celà (Divox LP, 1979)

1) Princess Lolita; 2) Géant; 3) Pawa 1; 4) Ceci est celà; 5) Seul

Samme år som Hydravions andre og siste album ble utgitt, ga lille Divox, det samme selskapet som sto bak Arachnoïds eneste og glimrende album, ut Philippe Besombes’ soloalbum Ceci est celà. Besombes så på kontrakten med Divox som en anledning til å få utgitt materiale som allerede var spilt inn, men som ikke tidligere hadde funnet veien til plate. Med unntak av Princess Lolita, et åpenbart forsøk på å lage en hit, inneholdt albumet musikk fra et bestillingsverk til en ballett han hadde blitt invitert til å komponere. Han betraktet selv utgivelsen som et sidespor, men selv om materialet ikke holdt samme nivå som de tre foregående platene, var det endel å hente.

Ballettmusikken var moderne, til tider atonal og eksperimentell, i hovedsak skapt gjennom via elektroniske instrumenter og stemmer i ulike valører, snarere enn tradisjonell sang. Her var det få rytmer eller faste strukturer å holde fast i, verken for ballettdanserne eller et bredere publikum. Tidvis kunne Ceci est celà minne om det Steven Stapleton drev med i de mer nedtonede øyeblikkene til Nurse With Wound. Særlig de elektroakustiske elementene og den særegne bruken av stemmer trakk tankene i retning den geniale engelskmannen. Philippe Besombes var da også blant navnene som dukket opp på den myteomspunne Nurse With Wound List, som fulgte med de to første utgivelsene til bandet, en liste som i tiår har fått samlere verden over til å lete etter plater med obskure navn som Anton Bruhin, Chamberpot, The Decays og en lang rekke andre mer eller mindre utilgjengelige utgivelser.

Rating: 7/10