Cat Power – Jukebox (Matador cd, 2008)

1) New York; 2) Ramblin’ (Wo)man; 3) Metal Heart; 4) Silver Stallion; 5) Aretha, Sing One For Me; 6) Lost Some­one; 7) Lord, Help The Poor And Needy; 8) I Believe In You; 9) Song To Bobby; 10) Don’t Explain; 11) Woman Left Lonely; 12) Blue

The Greatest kickstartet del tre av Chan Marshalls karriere. Albumet sikret henne plass i et stort publikums bevissthet. Platen dukket opp på diverse årsbeste lister og hun ble tildelt flere priser. Hun samarbeidet med blant annet Yoko Ono, Faithless og Karen Elson, og debuterte som skuespiller i noen mindre roller. Hun ble også «oppdaget» av Karl Lagerfeldt, som brukte henne i reklame for smykker og benyttet seg av musikken hennes på motevisninger. Marshall hadde en dualitet i seg. Hun søkte anerkjennelse hos store kommersielle aktører samtidig som hun hadde en bastant forestilling om egen musikk, hvor hun kun fulgte sine egne instinkter. Denne tilnærmingen var tiltrekkende for mange, som forsøkte å få hennes kombinasjon av hipsterstatus og integritet til å smitte over på dem selv.

Marshall fulgte opp The Greatest med et nytt album med coverlåter. Jukebox var temmelig forskjellig fra The Covers album fra 2000. Det platene hadde til felles var hennes kresne sans for artister og sanger, og evnen til om ikke å overta eierskapet, i hvert fall sette sitt klare preg på resultatet. Hva gjaldt instrumentering, arrangementer og produksjon kom de to platene fra forskjellige verdener. På The Covers Album gjorde Marshall alt selv, med ett unntak. Hun fikk hjelp av Matt Sweenys gitar på en låt, mens de resterende ble fremført kun med hennes egen stemme, gitar og piano. På The Greatest hadde hun med seg et herlig band. Dirty Delta Blues Band bestod av størrelser som Judah Bauer (gitar, The Jon Spencer Blues Explosion), Jim White (trommer, The Dirty Three), Erik Paparazzi (bass) og Gregg Foreman (piano, orgel, The Jon Spencer Blues Explosion). Det var heller ikke noe å utsette på gjestemusikerne, som inkluderte sørstatslegendene Spooner Oldham og Teenie Hodges.

Jukebox var passende oppfølger til The Greatest. Selv om Marshall med et par unntak konsentrerte seg om andres sanger, var det mye av samme stil og ånd over musikken. På tross av at hun denne gangen hadde med seg et røffere lag enn soul- feinschmeckerne fra sist var det ikke så stor forskjell på resultatet. Dirty Delta Blues band hadde også evnen til å konsentrere seg om èn og èn tone ad gangen, og lot seg aldri lokke til å banke løs. Tilbakeholdheten passet Marshalls utsøkte vokal perfekt. Også hun hadde forstått at soul var like mye å holde igjen som å gi seg over. Hun smøg seg gjennom sangene, tidvis hviskende, andre ganger sensuelt raspende; hun hadde virkelig ikke sin like. Marshall var langt mer av en sangerinne for blåtimen enn utallige afroamerikanske divaer av tiden. Produksjonen var full av romklang. Det hørtes ut som om musikerne stod i et stort øvingslokale og kjente seg frem til låtene og hverandre.

The Covers Album åpnet med en dekonstruksjon av Satisfaction. Denne gangen var det New York, New York som ble avkledd til det ugjenkjennelige. Deretter tok Marshall for seg sanger av Hank Williams, Jessie Mae Hemphill, Billie Holiday, James Brown, Joni Mitchell, Lee Clayton, Bob Dylan, Janis Joplin og George Jackson, i tillegg til to av sine egne. Metal Heart var en av hennes største perler (opprinnelig å finne på Moon Pix). Song To Bobby var en hyllest til Dylan, skrevet sammen med Matt Sweeney. Metal Heart var nok å foretrekke i originalutgaven. Hyllesten til Bob Dylan, med et åpenbart nikk til hans Song To Woody, var en verdig hyllest til et av hennes forbilder. Hun gjorde også en sterk, rullende versjon av samme manns I Believe In You. Hun lyktes godt med Claytons Silver Stallion (mest kjent med The Highwaymen) og ikke minst med Aretha, Sing One For Me, George Jacksons mektige soulhymne til den største sangerinnen av dem alle. Hun skapte nytt liv i Joni Mitchells Blue, som dirret av følelser i sitt stillestående, orgeldrevne stuk. Marshall gjorde seg i grunn ikke bort på noen av låtene, og flyttet dem inn i sitt eget univers, der hun var en ekte sangerinne, selvsikker og stolt.

Rating: 8/10