Anekdoten – Gravity (Gravity cd, 2003)

1) Monolith; 2) Ricochet; 3) The War Is Over; 4) What Should But Did Not Die; 5) SW4; 6) Gravity; 7) The Games We Play; 8) Seljak

Med nye album i 1993, 1995, 1999 og 2003 holdt Anekdoten en brukbart høy profil, særlig hensyntatt at de spedde på med noen liveplater og opptredener på forskjellige festivaler. «Nyprog»-bølgen hadde vokst seg stor og sterk utover nittitallet og inn i det nye årtusenet, med Anekdoten blant de fremste artistene. Gruppen var en del av et lite økosystem med likesinnede musikere og fans fra de fleste deler av kloden.

Vemod, Nucleus og From Within var laget etter mer eller mindre samme lest, og selv om også sistnevnte hadde mye for seg, var en viss slitasje på formelen merkbar. Om det var samme opplevelse hos medlemmene eller om det kun var en del av deres musikalske utvikling vites ikke, men uansett var det nye impulser å finne på Gravity, noe som bidro til en fornuftig fornyelse av uttrykket, uten at det var en revolusjon fansen ble utsatt for.

Gravity ble spilt inn i Atlantis Grammofon i Stockholm, i 2003s første fire måneder, med hjelp av studioeier Janne Hansson og den stadig tilbakevendende Simon Nordberg. Anekdoten bestod av de samme fire medlemmene som tidligere, selv om noen muligens lot seg lure av at det dukket opp en viss Nicklas Barker. Det var imidlertid kun Nicklas Berg som hadde giftet seg og tatt konas etternavn.

Gravity inneholdt åtte låter, som ofte skled inn i samme kompositoriske stil som forgjengerne, men med merkbare endringer i temperatur, atmosfære og arrangementer. Flere av sangene hadde også en tydelig inspirasjon fra tradisjonell pop og rock. De hadde aldri vært mer direkte fengende enn i sanger som Ricochet og Gravity, som begge hadde betydelig løft i refrenget, og stilmessig faktisk kunne minne om norske A-Ha på en (usedvanlig) god dag. Så var Baker på ingen måte innehaver av en stemmeprakt ala Morten Harket, men han sang med en større selvsikkerhet og «åpenhet» enn tidligere. Disse umiddelbare knallperlene var kanskje ikke de dypeste låtene gruppen hadde kommet opp med, men de bidro til den positive atmosfæren som preget albumet, og som brøt opp i den fortsatt tilstedeværende melankolien. Det gjorde også balladene The War Is Over og The Games We Play.

Det var ikke bare innslag av lysere materiale som var fornyende, også arrangementer og produksjon var lettere. Den tidligere så kompakte, «Crimsonske» lyden av gitarer og mellotron var mindre dominerende enn tidligere, til fordel for akustiske innslag og løsere, mer variert spill fra de elektriske gitarene. Gravity var det nærmeste Anekdoten hadde lagt seg tradisjonell rock. Det var i sum et vellykket trekk, selv om de mest hardbarkede prog-entusiastene dyrkerne hadde grunn til å føle seg litt snytt denne gangen. Så stod fortsatt Vemod og (særlig) Nucleus fortsatt som deres sterkeste album. I likhet med From Within var det litt for få låter som virkelig stod ut denne gangen, selv om Gravity aldri ble mindre enn givende og interessant lytting.

Rating: 7,5/10