Drive-By Truckers – Pizza Deliverance (Soul Dump Records cd, 1999)
1) Bulldozers and Dirt; 2) Nine Bullets; 3) Uncle Frank; 4) Too Much Sex (Too Little Jesus); 5) Box of Spiders; 6) One of These Days; 7) Margo and Harold; 8) The Company I Keep; 9) The President’s Penis Is Missing; 10) Tales Facing Up; 11) Love Like This; 12) Mrs. Dubose; 13) Zoloft; 14) The Night G.G. Allin Came to Town
14 måneder etter debuten var Drive-By Truckers klare med album nummer to. I motsetning til debutens to innspillingsdager, strakk de seg til «hele» fem dager denne gangen. Pizza Deliverance ble spilt inn hjemme hos Patterson Hood, etter sigende med solid inntak av alkohol og generelt god stemning.
Bassist Adam Howell forlot bandet før innspillingene og ble erstattet av Rob Malone. Malone og Cooley spilte begge både bass og gitar, og utgjorde de faste medlemmene sammen med Patterson Hood og trommeslager Matt Lane. John Neff bidro med pedal steel, men var ikke fast medlem på dette tidspunktet. De fem varierte som sist uttrykket mellom heartland-rock, alternative country og røff rock & roll. Tekstuniverset omhandlet hverdagen i sørstatene generelt og livet blant «white trash» spesielt. Drive-By Truckers så sine egne omgivelser gjennom briller fulle av kjærlighet, omsorg, humør og samtidig med en nødvendig distanse til de vonde sidene ved livet i sørstatene, enten det var rasisme, vold eller grenseløs fattigdom det var snakk om.
Pizza Deliverence hørte sammen med Gangastabilly som de formative utgivelsene til Drive-By Truckers. De hadde sine beste ting foran seg, men de to platene inneholdt flere sterke sanger og hadde sin egne, sleivete sjarm. Album nummer to hadde, på tross av at den ble spilt inn hjemme hos Hood, en viss forbedring av produksjon og spill. Det var mer luft og dynamikk i lydbildet, uten at forskjellen var enorm. Hoods vokalprestasjoner var derimot betydelig bedre på album nummer to. Han sang med en større ro og var flinkere til å holde tonen, enten han var nede i ballader eller red på rock & roll godstoget.
Pizza Deliverence ble vel lang med sine 66 minutter. Et spor som The President’s Penis Is Missing var muligens morsom på slutten av nittitallet, med Bill Clintons bravader tidligere i tiåret, men i ettertid fremstod den kjedelig og pubertal. Slike direkte svake øyeblikk var det heldigvis få av, men det var litt for mange låter som slet med å heve seg over det middelmådige.
Av de 14 sangene komponerte Patterson Hood ti, Mike Colley tre og Rob Malone èn. På tross av en ujevn bukket fra Hood denne gangen, var det noen perler å finne Bulldozers And Dirt var en countrysang med varig melodi og tekst. Margo & Harold lå også i countryhjørnet, med en tekst om et par Hood ikke hadde lyst til å spise middag med. En sang det var lett å leve seg inn i, når man følte seg utilpass og i feil selskap. Etter hvert kom det frem at protagonisten hadde hatt seg med Margo, noe som ikke gjorde stemningen mer avslappet. Den var flott arrangert og spilt, slik Uncle Tupelo laget da de var i det vàre hjørnet. På Too Much Sex (Too Little Jesus) traff Hood bedre med humoren enn da han tok for seg presidenten. Det var en treffsikker utdriting av konservativ, hysterisk kristendom. Også Box Of Spiders fortjente noen ekstra lyttinger, med munnspill ala Neil Young.
Mike Cooley hadde kun èn sang på debuten, men slo til med tre fine låter denne gangen. Den såre rockeren Uncle Frank handlet om mannen som ikke etterlot seg et selvmordsbrev da han hengte seg, fordi han ikke kunne lese og skrive. Teksten var pakket inn i midttempo, melodisterk rock & roll. One Of These Days hadde også rockefot, med tekst om hvordan man ender opp som sin far, i faste mønstre, selv om man sverger på at nettopp dét ikke skal skje. Hans tredje bidrag var balladen Love Like This, som ikke var en spesielt god melodi isolert sett, men som hadde en sterk tekst om trøsten i alkohol da ekteskapet slo sprekker.
Jeg har alltid hatt vært svak for Rob Malones Mrs. Dubose. Kanskje fordi bluesformelene brøt opp helheten og skapte variasjon, men også fordi den stod godt på egne bein som en original og særegen sang.
Rating: 6,5/10
