Jon Hassell & Brian Eno – Fourth World, Vol. 1: Possible Musics (E.G. LP, 1980)

1) Chemistry; 2) Delta Rain Dream; 3) Griot (Over ‘Contagious Magic’); 4) Ba-Benzélé; 5) Rising Thermal 14° 16′ N; 32° 28′ E; 6) Charm (Over ‘Burundi Cloud’)

Jon Hassell var trompetist og komponist, og hadde gjennom en lang karriere sitt virke i avantgardistiske miljøer, samtidiig som han beveget seg i randsonen av jazz og populærmusikk, da gjerne gjennom samarbeid med artister som Brian Eno, David Sylvian, Talking Heads og Peter Gabriel. Hans musikk og ideer har hatt stor inflytelse på flere av disse sentrale skikkelsene innen kunstrocken. Han har også hatt påvirkning på norske musikere, som Arve Henriksen og Nils Petter Moldvær.

Hassells visjon var å utvikle «fourth world» musikk. Possible Musics var det første rendyrkingen av dette konseptet. Han hadde tidligere brukt elementer i komposisjoner og innspillinger, men dette var det første helhetlige forsøket på å formulere musikken. Da var det sikkert ikke dumt å samarbeide med Brian Eno, med hans nysgjerrighet, kunnskap om all verdens musikk og ikke minst hans evne til å skape nye toner av odde inspirasjonskilder. 

Fourth World Music var en særegen hybrid. Mange har forsøkt å kategorisere musikken ved å beskrive alt den ikke er. Ikke jazz, ikke world music, ikke rock, ikke funk, ikke ambient, ikke minimalisme. Det blir man sannlig ikke mye klokere av. Skal jeg forsøke på en beskrivelse vil jeg begynne med rytmene. Det var hele veien et teppe av polyrytmikk, og inspirasjon fra østelige, arabiske og afrikanske rytmemønstre, skapt av congas, håndklapping, bass og det indiske perkusjonsinstrumentet ghatam. Over rytmene lå det lag på lag av elektroniske instrumenter, som synthesizere av forskjellig slag, tapeloops, keyboards og annet. På toppen av det rymiske og duse underlaget beveget Hassells trompet seg. Lyden av trompeten var så langt unna akustisk trompet som vel mulig. Den minnet om et spøkelse av en trompet, en fjern og tåkete lyd som søkte rundt i lydbildet på leting etter noe udefinert. Noen ganger hørets det som om det var opptak av Hassels pust akkurat i det han skulle til å blåse i instrumentet. Tonene som tross alt ble spilt var østlig inspirert; vare, skeive og langt fra det som kjennetegnet vestlig melodikk. Possible Musics inneholdt ikke tradisjonelle låter og melodier. Possible Musics var nyskapende; toner og stemninger som verden ikke hadde hørt før – i hvert fall ikke så gjennomført og helhetlig. 

Det drømmende, tyktflytende åpningssporet satte stemningen. Her var Hassels trompet på det vareste, nærmest som en trefløyte i uttrykket sèg han sakte over de rytmiske drømmeriene. Rytmikken tok større plass utover platesiden, enten det var bass, perkusjon eller håndklapping som var fundamentet. Den fjerne atmosfæren holdt seg likevel gjennom hele platesiden, selv om intensiteten steg noen hakk.

Den mer enn 20 minutter lange Charm (Over ‘Burundi Cloud’) dekket hele side to. Inspirasjon fra Burundi var tilstede på hele plata, aller tydeligst her. Eno la på et synthtema som skapte en foruroligende stemning. Hassels trompet ble utsatt for samme bearbeiding som på de korte stykkene på side en, men ble i tillegg prosessert og spilt baklengs. Resultatet var smått utrolig, der den urolige og samtidig ambiente atmosfæren fikk deg til å tenke på ting du ikke ante eksisterte. 

I ettertid har Possible Musics gjerne blitt satt i sammenheng med Brian Eno og David Byrnes My Life In The Bush of Ghost og Talking Heads Eno-produserte mesterverk Remain In Light. Ideene fra Possible Musics ble tatt videre på My Life In The Bush Of Ghost, der det rytmiske faundamentet ble tilført funk, stemmer og feltopptak fra hele verden. Remain In Light bygde på ideer fra begge disse utgivelsene, og lot alt smelte sammen med David Byrnes egenskaper som låtsnekker og tekstforfatter. Å høre disse tre platene etter hverandre gir ny forståelse for sammenhengene og ikke minst fenomenale musikalsk opplevelser.

Rating: 9/10