Chocolate Overdose – Whatever (Rune Grammofon cd, 1998)

1) Kiss the Sky; 2) Coincidence; 3) Stuck; 4) Miss You Kiss You; 5) Shivering Tree; 6) Lou; 7) Tomorrow; 8) Some Days; 9) Tricky Nose; 10) Days Run Away; 11) Still Alive; 12) These Streets

Etter at Chocolate Overdose periode på WEA var over, ga Even Johansen seg. Vokalist Luedy sa at samarbeidet de to imellom tidvis hadde vært anstrengt, og blitt noe av en kamp for dominans over den musikalske utviklingen. Johansen startet en ny gruppe, Libido, og ga utover 2000-tallet et knippe fine album som soloartist, som Magnet. Johansen ble erstattet av gitaristen Mats Egil Grønner. Det gikk imidlertid noen år før det kom nytt produkt fra Bergensgjengen. I årene etter 1993 opptrådte medlemmene sammen med Eduardo «Doddo» Andersen, som Unge Frustrerte Menn, som også ga ut flere plater. Frode Unnerland var også med i Paul Waaktaars Savoy.

I 1997 kom det omsider et nytt album. Whatever ble først utgitt i USA og Canada, på selskapet Bar None, og ble først å kjøpe i Norge året etter, på nystiftede Rune Grammofon. Platen fikk katalognummer RCD 2003, og var en de fem utgivelsene som kom ut i selskapets etableringsår. Chocolate Overdose stakk seg ut i selskap med Arne Nordheim, Supersilent, Biosphere og Deathprod, men hadde fellestrekk med sangerinnen Tove Nilsen, som også var en del av det senere globalt anerkjente selskapets første utgivelser.

Om sjokolademusikantene lå et stykke unna de mer eksperimentelle utgivelsene på Rune Grammofon, var det også et stykke mellom Whatever og bandets to tidligere album. Den kraftige poprocken med kommersielle aspirasjoner var mer eller mindre forlatt, til fordel for en elegant kunstrock, som var mer tilbakelent, men med fiffige detaljer og flere sterke låter. Langt flere av sangene gikk i roligere tempo og det var kun to kjappe rockelåter inkludert.

Det åpnet med melodisterke Kiss The Sky, der vokalist Luedy fikk hjelp av Hildegunn Solbøs på kor. Den satte stemningen, sjelfull og tilbakelent. Luedy, som komponerte det meste alene eller sammen med andre bandmedlemmer, hadde talent for å skru sammen små, melankolske sanger, som den formidable trommeslageren Frode Unneland drev frem med både muskuløst og avslepent spill, alt etter som. Så godt som samtlige sanger nøt godt av gitarist Grønner og tangentmann Andersens evne til å om ikke å tenke ut av boksen, så i hvert fall til å hente inspirasjon fra andre sjangere enn den sedvanlige poprocken. Særlig Grønner var høyt og lavt i lydbildet, uten noen gang å bli vulgært lirende og eller unødvendig dominerende. Luedy hadde tatt steg som sanger, og lært seg den elde kunsten å holde igjen, og ikke «overprestere» gjennom å male med for bred vokal pensel.

Linjene kunne fortsatt trekkes tilbake til The Beatles, men også mer moderne influenser, som Radiohead, var lett gjenkjennelige. Det vites ikke om de hadde lyttet til OK Computer, som kom i juni 1997, eller 1995s The Bends, men Whatever hadde spor av noe av det samme som disse platene, uten at de noen gang tok det musikalske like langt ut som britene.

Whatever inneholdt flere perler, hvor nevnte Kiss The Sky, Stuck, Tomorrow og These Street pekte seg ut. Enkelte sanger ble litt blasse etter gjentatt lytting, og vokste aldri ut av skallet sitt. Dessverre holdt platen ikke stilen helt gjennom. Det var inkludert to kontante rockere. Både Lou, med en artig tekst som må ha sett hen til Lou Reed, og Some Days, var korte og kjappe, men fremstod uferdige og overfladiske i det elegante selskapet til de øvrige sangene.

Rating: 7/10