Jeff Beck With The Jan Hammer Group – Live (Epic LP, 1977)

1) Freeway Jam; 2) Earth (Still Our Only Home); 3) She’s a Woman; 4) Full Moon Boogie; 5) Darkness / Earth in Search of a Sun; 6) Scatterbrain; 7) Blue Wind

Suksessen med Blow By Blow og Wired ble fulgt opp med konserter. I andre halvår av 1976 gjennomførte Beck 47 konserter i USA og 4 i Canada, med hjelp fra bandet til Jan Hammer, som hadde vært sentral på Wired. The Jam Hammer Group spilte tidstypisk fusion, og var en god match for Beck. Bandet hadde ingen gitarist, og Hammers voldsomme synth- og keyboardpark dominerte som soloinstrument. I tillegg til hovedpersonen bestod bandet av Tony Smith (trommer, vokal), Fernando Saunders (bass, kor) og Steve Kindler (fiolin). Smith og (særlig) Saunders spilte senere med Lou Reed.

Materialet de fremførte på konsertene var hentet fra både Beck og Hammers kataloger. She’s A Woman, Scatterbrain og Freeway Jam var opprinnelig å finne på Blow By Blow, mens Blue Wind var hentet fra Wired. Earth (Still Our Only Home) og Full Moon Boogie var opprinnelig å finne på Hammer og Jerry Goodmans 1974-album Like Children. Darkness/Earth In Search Of A Sun var fra Hammers solodebut, konseptalbumet The First Seven Days.

Det stod ikke på ferdighetene med denne gjengen. Beck viste nok en gang hvilken formidabel gitarist han var. Han hadde ingen problemer med å gjenskape spillet fra studio, og heller ingen problemer med å improvisere uten at det ble formålsløs liring av det. Hammer var heller ikke tapt bak en vogn, og hans tangenter stod godt til Becks gitarer. Det var verre med de vokale ferdighetene. Hammer var ingen stor sanger, og hans kauking på Earth (Still Our Only Home) var vanskelig å forholde seg til. Innsatsen ødela rett og slett opplevelsen av et i utgangspunktet interessant stykke musikk. Trommeslager Smiths vokal på Full Moon Boogie var heller ikke noe å skryte av, og selv om han var hakket mindre plagsom enn Hammer, var også hans sanginnsats ødeleggende.

De resterende fem sporene var mer eller mindre instrumentale. Det største høydepunktet var Hammers progmarinerte Darkness/Earth In Search Of A Sun, som viste frem samspillet mellom Beck og Hammer på beste vis. Versjonen av She’s A Woman fungerte greit, men ble heller ikke her noe stort høydepunkt, med sin lettbeinte reggae flørt. Det var mer sting i Freeway Jam, hvor Beck virkelig tok fyr. Det var også god høyde over Scatterbrain, mye takket være flott spill fra Kindler på fiolin. Blue Wind fungerte også greit, selv om den ikke kom like godt gjennom som studioversjonen. Kvaliteten på opptaket skal nok ha noe av skylden for det. Live led litt under, om ikke dårlig lyd, så en smule mye romklang og tidvis ubalanse instrumentene mellom.

Jeff Beck hadde blitt vant til å selge mye plater. Tre av de fire albumene som ble utgitt av The Jeff Beck Group solgte til gull i USA. Det samme gjorde Beck, Bogert & Appice eneste studioalbum, før Blow By Blow og Wired løftet nivået enda et hakk. Begge solgt til platina i USA. De musikalske trendene var imidlertid i endring, og jazzrock og fusion var på halen av sin kommersielle kraft. Det var selvsagt synd for Beck, som hadde funnet en form på musikken sin som ga både kunstnerisk og kommersiell avkastning. Live ble den siste utgivelsen hans som solgte til gull.

Rating: 6,5/10