Creedence Clearwater Revival – Willy And The Poor Boys (Fantasy LP, 1969)

1) Down On The Corner; 2) It Came Out Of The Sky; 3) Cotton Fields; 4) Poorboy Shuffle; 5) Feelin’ Blue; 6) Fortunate Son; 7) Don’t Look Now; 8) The Midnight Special; 9) Side O’ The Road; 10) Effigy

John Fogerty var bestemt på at CCR skulle være konstant til stede i publikums oppmerksomhet. Han komponerte sanger i rasende tempo og forlangte at de tre andre medlemmene hang i stroppen i studio. Resultatet ble hele tre album i løpet av 1969. Året ble avsluttet med Willy And The Poor Boys i november, som ble nok en storselger. Både Bayou Country og Green River holdt seg på listene i mer enn et år, og Willy var ikke mye dårligere. CCR brant intenst og, skulle det vise seg, ganske fort ut. I 1972 var det hele over. Hadde Fogerty holdt litt mer igjen på produktiviteten og spredt godbitene utover, kunne bandets levetid kanskje blitt lengre.

De øvrige medlemmene begynte allerede i 1969 å bli lei av Fogertys intense og autokratiske stil, og de stilte spørsmål ved hva som hastet så voldsomt. Fogerty stod imidlertid på sitt – kanskje av frykt for å miste inspirasjonen. I ettertid er det klart at mange av sangene han huskes for, ble utgitt nettopp i 1969, selv om han leverte klassikere også senere.

Willy And The Poor Boys var opprinnelig tenkt som et album om fire gatemusikanter. Konseptet ble etter hvert droppet, men levde videre i albumtittelen, omslaget og åpningssporet Down On The Corner, som var en svingende, lystig start på platen og varslet en liten endring fra sist. Der Green River hadde gjennomgående dystopiske tekster, var stemningen på Willy And The Poor Boys mer blandet, hvor lysere øyeblikk ble blandet med illsint alvor.

Mens Green River hadde åtte originale sanger og én coverlåt, inneholdt Willy And The Poor Boys to coverlåter og to instrumentalspor, i tillegg til seks nye sanger fra Fogerty. Selv om det virket litt sammenrasket, ble albumet en helhetlig opplevelse. Coverlåtene var kjente amerikanske folkesanger, popularisert av Huddie William Ledbetter, bedre kjent som Lead Belly. Cotton Fields, skrevet av Ledbetter, handlet om lengselen tilbake til mor og bomullsmarkene i Louisiana. Midnight Special var også mest i Lead Bellys versjon, men hadde sannsynligvis sin opprinnelse blant afroamerikanske innsatte tidlig på 1900-tallet. Tittelen refererte til passasjertoget The Midnight Special.

De to coverlåtene og de lystige instrumentalene Poorboy Shuffle og Side O’ The Road ga albumet et tilbakeskuende preg, som ble forsterket av den svingende Down On The Corner. Historien om de fire fattige guttene som spilte for småpenger på hjørnet, pekte tilbake på en idealisert og sannsynligvis ikke-eksisterende fortid.

Sprelske It Came Out Of The Sky handlet om et møte mellom en hillbilly og en UFO, fremført som Chuck Berry inspirert rock ‘n’ roll. Med den slentrende, swampy Feelin’ Blue kom alvoret sigende, i en r & b -inspirert shuffle hvor Fogerty gjensøkte den marerittaktige, gammeltestamentlige stemningen fra Green River. Feelin’ Blue var likevel bare en liten forsmak på raseriet i Fortunate Son, en av rockehistoriens mest effektive protestsanger. Her tok Fogerty for seg hvordan sønner av de rike og privilegerte unngikk militærtjeneste i Vietnam. Over en av rockens mest fengslende rytmespor raste Fogerty i refrenget:

It ain’t me, it ain’t me, I ain’t no senator’s son, son.

It ain’t me, it ain’t me, I ain’t no fortunate one.

Alvoret lå også over countryskranglete Don’t Look Now, som var et forsvar for arbeidsfolk som var stolte av hvem de var:

Don’t look now, someone’s done your starvin’.

Don’t look now, someone’s done your prayin’ too.

Avsluttende Effigy var bygget på et gjentakende riff, og hadde en sakte, slepende fremdrift med Fogerty i front. Han fortalte historien om flammer som nærmet seg palasset – et bilde på hvordan Nixon ignorerte protestene mot Vietnamkrigen, rasisme og brutaliteten i det amerikanske samfunnet.

Rating: 9/10