Manuel Göttsching – E2-E4 (In-Team LP, 1984)

1) Ruhige Nervosität; 2) Gemäßigter Aufbruch; 3) …Und Mittelspiel; 4) Ansatz; 5) Damen-Eleganza; 6) Ehrenvoller Kampf; 7) Hoheit Weicht (Nicht Ohne Schwung…); 8) …Und Souveränität; 9) Remis

Virgin hadde så godt som gitt opp Ashra da de ga ut Belle Alliance. Platen ble ikke engang utgitt i England. Etter Belle Alliance var det lite aktivitet for Göttsching, Ulbrich og Harald Großkopf, og de gikk hver til sitt. De to sistnevnte lagde deretter et par soloalbum hver, hvorav særlig Großkopfs Synthesist fra 1980 er verdt å få med seg om man er glad i elektronisk musikk fra Berlin-skolen.

Göttsching holdt det også gående til tross for manglende kommersiell suksess. På tampen av syttitallet spilte han inn flere album som ikke ble gitt ut, og som først ble tilgjengelig via The Private Tapes-serien, som dukket opp i 1996. I 1981 bidro han på Klaus Schulzes Tonwelle-album og var også med på konserter mot slutten av året. I forlengelsen av samarbeidet med Schulze spilte han inn soloalbumet E2–E4. Virgin var ikke interessert i å gi ut musikken, og det ble til slutt kameraten Schulze som ga ut mesterverket på selskapet sitt, In-Team, som han holdt gående noen år midt på åttitallet.

Det var enda godt at Schulze tok ansvar, for E2–E4 ble et av tidenes mest innflytelsesrike elektroniske album. Platen fikk enorm betydning for utviklingen av house og tekno senere på åttitallet. Det viste nok en gang at inspirasjon går i sirkler. Göttsching hadde latt seg inspirere av latinsk klubbmusikk fra New York, noe som også var tydelig på flere av Ashra-låtene, da han lagde E2–E4, som igjen inspirerte afroamerikanere noen år senere. Platen fikk også stor innflytelse på italo-house, den særegne housemusikken fra Italia. Og DJ-legenden Larry Levan spilte den som en del av settene sine på den like legendariske klubben Paradise Garage.

Göttsching gjorde alt selv på det nesten timelange albumet og benyttet seg av en haug med elektroniske instrumenter og effektbokser, nærmere bestemt ARP Odyssey, ARP Sequencer, AKG BX-5, Dynacord DRS-78, Dynacord TAM-19, EKO Computerhythm, EMS Synthi A, Farfisa Syntorchestra, Korg Polysix, Moog Minimoog, Pearl Syncussion, Publison DHM-89B2 og Sequential Circuits Prophet-10. I tillegg spilte gitaren hans en rolle. Tittelen på albumet var hentet fra det vanligste åpningstrekket i sjakk, men var samtidig et nikk til gitarstrengenes vitenskapelig målte harmoniske spenn, fra E2 på 82,407 Hz til E4 på 329,63 Hz.

E2–E4 ble spilt inn i ett opptak. En aldri hvilende elektronisk pust fra en sekvenser gikk gjennom hele albumet, og Göttsching improviserte over den med diverse keyboards og elektroniske instrumenter, metallperkusjon og gitar. I tillegg til inspirasjonen fra latinsk klubbmusikk var han opptatt av minimalismen til Steve Reich. E2–E4 var ekstremt repetitiv, men på vennlig og inviterende vis. Selv om sekvenseren durte og gikk, var musikken lys og hypnotiserende, med en unik analog varme. Han fikk utrolig mye ut av ekstremt lite gjennom improvisasjonene på toppen av rytmene, der det stadig dukket opp korte og minneverdige øyeblikk av melodisk bliss. Det gjorde at musikken aldri slapp taket, til tross for uendelige gjentagelser. Først etter 30 minutter lot Göttsching den elektriske gitaren slippe til. Han spilte rene, vakre toner som menneskeliggjorde musikken, uten at den maskinelle hypnosen slapp taket.

E2–E4 var et av de tidligste eksemplene på elektronisk dansemusikk i langformat, selv om Göttsching muligens ikke så på det som dansemusikk selv. Han kombinerte rytmemaskin og enkle pålegg med en total mangel på respekt for tradisjonelle forestillinger om utvikling av melodi og harmonier.

Platen var etter sigende et mysterium for hovedpersonen selv. Han lurte på om dette glimtet av inspirasjon, som kom over ham og ble realisert på én time, virkelig var så bra som han trodde. Det var det virkelig. Platen var en perfekt time med nyskapende elektronisk musikk som både kunne lyttes til og danses til, og som aldri mistet sin appell. Det er like fantastisk å lytte til platen som et frittstående verk som der å ta inn over seg hvor stor innflytelse den hadde på det som skulle komme fra spesielt Detroit og Chicago.

Rating: 10/10