Beach Boys – Stars and Stripes Vol. 1 (Rover North cd, 1996)

1) Don’t Worry Baby; 2) Little Deuce Coupe; 3) 409; 4) Long Tall Texan; 5) I Get Around; 6) Be True To Your School; 7) Fun, Fun, Fun; 8) Help Me Rhonda; 9) The Warmth Of The Sun; 10) Sloop John B.; 11) I Can Hear Music; 12) Caroline, No

Forholdet mellom Mike Love og Brian Wilson er tematikk nok til en hel kongress for verdens ledende psykologer. Krangel om penger og rettigheter, utestengelse fra The Beach Boys og lite flatterende omtale av Love i Wilsons selvbiografi var likevel ikke til hinder for at de to tok opp tråden igjen midt på nittitallet. Det er noe i at blod er tykkere enn vann, og de to var tross alt fettere. Wilson så tilsynelatende bort fra at han hadde måttet punge ut med mangfoldige millioner dollar til Love.

Wilson hadde, sammen med Andy Paley, jobbet med nye låter i flere år, og satt på nok materiale til å fylle et nytt album, enten som soloplate eller som et nytt Beach Boys-album. Som så ofte før strandet imidlertid prosjektet. Mange av sangene fra denne perioden, inkludert materiale fra skrinlagte albumet Sweet Insanity fra 1990, dukket senere opp på Wilsons soloalbum Gettin’ In Over My Head i 2004.

I stedet for å fokusere på Brians nye låter rotet The Beach Boys seg bort i den tidligere bryteren og senere forretningsmannen Joe Thomas, som eide River North Records. Sammen ble de enige om å spille inn et album med countryversjoner av gamle klassikere. I et forsøk på å gjenskape noe av den kommersielle suksessen som hadde uteblitt på nittitallet, inviterte de countryartister til å synge sangene. Resultatet var at The Beach Boys, bandet med noen av de vakreste vokalharmoniene i pophistorien, i praksis ble redusert til å kore på sin egen plate.

Stars and Stripes Vol. 1 ble ingen suksess, verken kunstnerisk eller kommersielt. Lydbildet var flatt og upersonlig, med en påtrengende eim av countrypop som passet dårlig til de opprinnelig så energiske og ungdommelige surf- og rock & roll-låtene. De fleste gjesteartistene maktet heller ikke å gripe materialet, verken teknisk eller følelsesmessig. Resultatet minnet om mye av den jevne Nashville-produksjonen fra samme periode: samlebåndspreget radiopop uten sjarm.

De utvalgte sangene var selve definisjonen på solfylte California, og stod milevis unna trauste Nashville-øvelser. Å utsette dem for en slik behandling var utilgivelig. De opprinnelig sprudlende og nyskapende låtene ble jevnet ut av arrangementer så generiske og uinspirerte at det var vanskelig å fatte. At Love kunne gå god for det, var kanskje ikke så overraskende etter det han hadde styrt bandet gjennom det foregående tiåret, men at også Carl og Brian lot det skje, var både merkelig og trist.

Heller ikke gjestelisten var spesielt imponerende. Tvert imot bestod den i stor grad av middelmådige navn som Lorrie Morgan, James House, Doug Supernaw og Toby Keith. Sistnevnte skulle riktignok få en lang karriere, som blant annet inkluderte en opptreden under presidentinnsettelsen til Donald Trump. De fleste gjestene virket usikre på hvordan de skulle håndtere materialet, og mange fremstod tydelig utenfor komfortsonen når tekstene ikke handlet om de vanlige countryklisjeene. Det ble en kulturkollisjon av de sjeldne. Noen få lyspunkter fantes likevel. Kulthelten Junior Brown gjorde en respektabel innsats på 409, mens Willie Nelson tok for seg The Warmth Of The Sun på sitt karakteristiske, tilbakelente vis. Han styrte unna de mest klisjéfylte countrygrepene og lente seg heller mot en mer tradisjonell amerikansk låttradisjon, med brukbart resultat. Timothy B. Schmit leverte en relativt trofast versjon av Caroline No.

Det fantes planer om en oppfølger, Stars and Stripes Vol. 2, men prosjektet rant ut i sanden. Noen opptak eksisterer, blant annet med Tammy Wynette i en fin versjon av In My Room, som sirkulerer på nettet.

Stars and Stripes Vol. 1 ble siste stopp for Carl Wilson, som døde i 1998, bare 51 år gammel. Etter hans død forlot Al Jardine bandet. Han turnerte videre med sitt eget band under navnet Beach Boys: Family & Friends, men ble raskt møtt med søksmål fra Mike Love for urettmessig bruk av bandnavnet. Samtidig fortsatte Love og Bruce Johnston å turnere som The Beach Boys. Brian holdt seg klokelig unna – i alle fall for en stund.

Rating: 2/10