Ashra – Correlations (Virgin LP, 1979)
1) Ice Train; 2) Club Cannibal; 3) Oasis; 4) Bamboo Sands; 5) Morgana Da Capo; 6) Pas De Trois; 7) Phantasus
Høsten 1977 gjennomførte Ashra en turné i Frankrike. Göttsching hadde dmed seg Lutz Ulbrich på tangenter og Harald Großkopf, som begge hadde bidratt på plater med Ashra.
Sommeren året etter gikk de tre i studio og spilte inn masse ny musikk, som Göttsching klipte sammen til Correlations, som ble utgitt i mars 1979. Tidlig på 2000-tallet ble det utgitt to bokser med mye materiale fra disse innspillingene. I tillegg til en remastret utgave av det offisielle albumet var det inkludert en CD med den opprinnelige miksen, som Virgin hadde nektet å gi ut. Det var også masse stoff tatt opp i øvingslokalet, som viste tre musikere i godt kreativt slag, med flere glimrende passasjer som skinte gjennom den middelmådige lydkvaliteten. Musikken ble spilt inn i studioet til Tangerine Dream-medlem Chris Franke. Ashra delte øvingslokale med Dream på denne tiden. De tre benyttet seg av en større maskinpark enn tidligere, noe som ga et fyldigere og mer kontemporært lydbilde. Det stod fint til de mer melodiøse låtene de spilte inn denne gangen.
Bak det usedvanlig smakløse omslaget, som faktisk var laget av Hipgnosis, var det et ganske annet Ashra som viste seg frem på den svarte plastikken. Göttsching hadde ofte benyttet seg av repetitive rytmer i musikken sin, men denne gangen gikk han for en langt mer bastant og generisk stil, i korte låter.
Flere av sporene var sterkt inspirert av funk og sågar disco, noe som var i nærheten av blasfemi i de «rette» kretsene på denne tiden, da new wave var det eneste saliggjørende og alt som var laget før 1976, var overflødig. Dermed opplevde Ashra det forsmedelige å bli klassifisert som gått ut på dato etter å ha levert nyskapende musikk gjennom hele syttitallet. Det bidro garantert til at Correlations solgte dårlig. Det var ufortjent, for selv om Ashra denne gangen ikke loddet like dypt som tidligere, var det god musikk å finne også her. Ikke minst var de lettere tilgjengelige enn de noen gang hadde vært, både som Ashra og Ash Ra Tempel. Og jammen om de ikke fortsatt var nyskapende. Correlations inneholdt flere anslag av proto-synthpop, men først og fremst må platen ha hatt avgjørende innflytelse på en artist som Lindstrøm og andre som skapte den moderne norske discoen, selv om Göttschings musikk var mer gitardrevet enn det de norske musikerne skapte 25 år senere.
Platen åpnet med to skinnende og luftige spor, hvor Göttschings gitarmelodier beveget seg mykt over rytmer med tung inspirasjon fra disco og funk. Gitarspillet var i samme stil som på Blackouts, med mykere klanger og mer fokus på melodi enn i det han drev med tidligere. Både Ice Train og Club Cannibal var dansbare og kunne ha fungert på dansegulv hvor som helst på kloden de neste 40 årene. Det er godt mulig hippe platesnurrere har funnet frem til disse låtene, men de har ikke fått den statusen de fortjente.
Den søte Oasis var fri for trommer, men hadde noe av den samme afrobeatinspirasjonen som dukket opp på Blackouts, med vakkert, behagelig spill fra Göttsching, i et stykke som balanserte mot easy listening. Med Bamboo Sands var Ashra tilbake i stilen fra åpningssporene, i et stykke som mer eller mindre definerte eurodisco. Det fortsatte på samme vis i Morgana Da Capo, med forsiktig hakkete, funky gitarspill, og i Pas De Trois, med sin raske, vibrerende atmosfære av fest. Disse to tok noe av spenningen ut av albumet og ble vel vennlige og imøtekommende, uten de nødvendige mothakene som gjorde at interessen holdt seg etter gjentatt lytting. Da var det mer hekt og motstand i Phantasus, selv om også den ble litt blodfattig over tid.
Correlations hadde altså mye å by på, men ble også litt trettende overfladisk til tider. Musikken gjorde seg best i små doser, og da fortrinnsvis med låter fra side én.
Rating: 7/10
