Cat Power – The Covers Record (Matador LP, 2000)

1) (I Can’t Get No) Satisfaction; 2) Kingsport Town; 3) Troubled Waters; 4) Naked If I Want To; 5) Sweedeedee; 6) In This Hole; 7) I Found A Reason; 8) Wild Is The Wind; 9) Red Apples; 10) Paths Of Victory; 11) Salty Dog; 12) Sea Of Love

Neil Youngs voldsomme suksess med Harvest, som ble USAs mest solgte album i 1972, var en sjokkartet opplevelse for mannen. Han uttalte at platen plasserte han midt i veien, noe han raskt forstod var et ubehagelig sted å oppholde seg. Young satte fort kursen mot grøftene, noe som var et mindre gjestmildt sted, men hvor det tross alt var mer interessante folk og landskap. De kommende utgivelsene hans hadde ikke i nærheten av samme kommersielle appell. Uten sammenligning for øvrig fikk Chan Marshall noe av samme reaksjonen etter oppmerksomheten som ble Moon Pix til del. Den private og sky Marshall søkte tilflukt i et konsept på scenen hvor hun lot egne og andres sanger være lydsporet til stumfilmen The Passion Of Joan Of Arc, som ble vist bak henne. Og på neste album «gjemte» hun seg bak coverlåter.

Marshall hadde demonstrert utsøkt smak i valg av andres låter, enten det var Peter Jeffries, Smog eller andre hun tok for seg. The Covers Record bekreftet at hun hadde kunnskap og innsikt i musikkhistorien. Hun valgte sanger fra sterke artister og var nøye med å velge materiale hun kunne sette sitt preg på. Platen inneholdt sanger av The Rolling Stones, Bob Dylan (to), Mae West og Duke Ellington, Moby Grape, den underkjente folkesangeren Michael Hurley, The Velvet Underground, Bill Callahan (Smog), Johnny Mathis og Phil Phillips, i tillegg en egen, tidligere utgitte låt og en tradisjonslåt.

Innspillingene ble gjennomført i løpet av to raske sessions i 1998 og 1999, hvor hun spilte inn det meste mer eller mindre på direkten, og produserte selv. Hun benyttet seg kun av gitar, piano og egen stemme, med unntak for hjelp av Matt Sweeney på gitar på ett spor. Resultatet var en lavmælt, men intenst levende plate. De enkle arrangementene gjorde at flere av sangene fremstod ganske så annerledes enn i originalversjonene. Aller lengst ut tok hun det i (I Can’t Get No) Satisfaction, hvor både Keith Richards riff og hele refrenget var fraværende. Tilbake stod en naken, nevrotisk historie, som dirret over en tekst med mer dybde enn man normalt tenkte på ved lytting til den legendariske originalen.

Både Moby Grapes Naked If I Want To og The Velvet Undergrounds I Found A Reason hadde melodier som tålte å bli kledd av det meste av kompet, og Marshall viste kjærlig omsorg i sin håndtering av disse to klassikere. Wild Is The Wind var opprinnelig en hit for Johnny Mathis tilbake i 1957. De fleste var mest kjent med David Bowies utgave fra Station To Station. Marshall brukte kun piano og stemme til å skape en sjelden sensualitet. Hennes versjon stod ikke tilbake for Bowies fabelaktige tolkning, men var mindre pompøs og dramatisk. Også originalutgaven av Smogs Red Apple var pianobasert, men hadde også trommer og orgel. Marshall nøyde seg med de hvite og sorte tangentene, og fikk mye ut av lite, selv om Smogs utgave var mer fullendt.

Sea Of Love var opprinnelig en hit for Phil Phillips i 1959, og ble til noe ganske annet og meditativt erotisk i Marshalls hender. Hun lyktes også godt med tradisjonslåten Salty Dog, som ble gjort med avslappet eleganse.

Begge Bob Dylan låtene, Kingsport Town (en tradisjonslåt) og Paths Of Victory, var hentet fra det første volumet i den etter hvert så omfattende bootlegserien. Valgene viste at Marshall var en dyp lytter, som ikke tok de opplagte valgene.

Hun spilte også inn en ny versjon av In This Hole. Originalen var heller ikke basert på stort orkester, og selv om forskjellene var lette å høre, var det et litt unødvendig trekk.

Rating: 7,5/10