Conception – In Your Multitude (Noise Records cd, 1995)

1) Under a Mourning Star; 2) Missionary Man; 3) Retrospect; 4) Guilt; 5) Sanctuary; 6) A Million Gods; 7) Some Wounds; 8) Carnal Comprehension; 9) Solar Serpent; 10) In Your Multitude

Conception traff blink med In Your Multitude. Denne gangen hadde kvartetten mer eller mindre perfeksjonert uttrykket sitt og leverte et album som plasserte seg blant 1995s aller beste metalutgivelser. Lydbildet var mye det samme som sist, men med enda bedre balanse. Bandet fremstod som muskuløse, elegante og passe polerte, noe som kledde deres semikommersielle metal, som denne gangen i all hovedsak bestod av progressiv metal, med et visst islett av power metal. Og selv om de fortsatt kunne være både pompøse og sentimentale – det var knapt til å unngå med Khans sans for vokaldramatikk – holdt de stilen hele veien. In Your Multitude ble aldri “cheesy”, selv om musikken hele veien var tilgjengelig.

Khan sto for alle tekstene også denne gangen, og Østby var fortsatt den klart dominerende komponisten. De ti låtene holdt jevnt høyt nivå, og platen var fri for svake øyeblikk. De hadde også tatt ytterligere steg som arrangører, og det var en fryd å høre hvordan de kombinerte forskjellige stilistiske elementer fra metalens store univers. Her var det spor Dream Theater, Symphony X og Savatage, men også drypp fra mer “vriene” artister som Anacrusis og Psychotic Waltz. På Missionary Man, med sine seige riff, gikk tankene faktisk til Alice In Chains.

Det er som kjent ikke bare powermetal som kan bli ridd av klisjeer – også progressiv metal kan lide under hule, “evigvarende” tekniske stiløvelser. Disse fellene ble unngått med eleganse. Den lengste sangen på platen varte riktignok tett opp mot åtte minutter, men også den – i likhet med de mange kortere sporene – var fri for “fett” og teknikk for teknikkens skyld. Mange band ville nok vært fristet til å strekke ut Guilt, Retrospect, Missionary Man og ikke minst riff-festen Some Wounds til dobbelt lengde. Ved å holde det kort og effektivt unngikk de å kjede lytteren, og oppnådde at man heller ville høre platen én gang til.

Flere sterke låter er allerede nevnt, men nøkkelsporene var likevel åpnings- og avslutningslåtene, samt den heftige, progressive A Million Gods – platens lengste spor – som lå midtveis og ruget. A Million Gods viste frem alt bandet kunne, med taktskifter, gitarer høyt og lavt og en rytmeseksjon som til tider nærmet seg jazzimprovisasjon. Den dramatiske, småskumle åpningen Under A Mourning Star var ikke mye dårligere, med thrashgitarer, hamrende rytmer og et kledelig, surklende orgel fra gjestemusiker Trond Nagell-Dahl, som bidro på tangenter gjennom hele albumet.

Det mektige tittelsporet avsluttet platen på glimrende vis. In Your Multitude var pompøs, men holdt på formene og hadde et nydelig stikk. Her viste Khan virkelig hva han var kapabel til som vokalist, noe det amerikanske bandet Kamelot må ha merket seg. Etter Conception ble det nemlig hans neste stoppested.

Rating: 8/10