Frank Zappa – You Can’t Do That on Stage Anymore, Vol. 6 (Rykodisc 2cd, 1992)

Disc 1: 1) The M.O.I. Anti-Smut Loyalty Oath; 2) The Poodle Lecture; 3) Dirty Love; 4) Magic Fingers; 5) The Madison Panty-Sniffing Festival; 6) Honey, Don’t You Want a Man Like Me?; 7) Father O’Blivion; 8) Is That Guy Kidding or What?; 9) I’m So Cute; 10) White Person; 11) Lonely Person Devices; 12) Ms. Pinky; 13) Shove It Right In; 14) Wind Up Workin’ in a Gas Station; 15) Make a Sex No Here; 16) Tracy Is a Snob; 17) I Have Been in You; 18) Emperor of Ohio; 19) Dinah-Moe Humm; 20) He’s So Gay; 21) Camarillo Brillo; 22) Muffin Man; Disc 2: 1) NYC Halloween Audience; 2) The Illinois Enema Bandit; 3) Thirteen; 4) Lobster Girl; 5) Black Napkins; 6) We’re Turning Again; 7) Alien Orifice; 8) Catholic Girls; 9) Crew Slut; 10) Tryin’ to Grow a Chin; 11) Take Your Clothes Off When You Dance; 12) Lisa’s Life Story; 13) Lonesome Cowboy Nando; 14) 200 Motels Finale; 15) Strictly Genteel

Med Vol. 6 var det siste kapittelet i You Can’t Do That on Stage Anymore-serien på plass. Totalt besto serien av tolv CD-er, stappfulle av konsertopptak som tidligere ikke hadde vært utgitt. Zappa hadde åpenbare ambisjoner om å fylle ut og komplettere bildet av seg selv som artist. Hele puslespillet skulle legges, og da måtte også sex – i alle tider, på alle steder og i alle former – få sin tilmålte plass. På det siste volumet gikk han derfor grundig til verks med å dokumentere låter og sketsjer med seksuelle temaer.

Så godt som hele den første discen var viet til å beskrive og harselere med ulike former for seksuell praksis, gjennom sanger og dessverre et altfor stort antall lange komedierutiner fra scenen, hentet fra nesten hele karrieren (1970–1988). Oral sex (Lonely Person Device, Make a Sex Noise, Tracy Is a Snob, Emperor of Ohio), homofili (He’s So Gay, I Have Been In You), dyresex (Dirty Love) og sniffing av brukte truser (The Madison Panty-Sniffing Festival) var blant temaene som ble behandlet, med varierende grad av subtilitet. Sex var som kjent et gjennomgående tema i Zappas univers, og han fortjener honnør for å ha sprengt rammene for hva det var mulig å synge om i det dobbeltmoralske USA. Dessverre traff han ikke alltid med sine ironiske og sarkastiske betraktninger. Noen ganger var han skarp og morsom, men minst like ofte var han direkte ondskapsfull – særlig mot homofile – og den nedrige underbuksehumoren hans var sjelden spesielt treffende, og ofte kvinnefiendtlig. Zappa var langt bedre når han rettet satiren mot politikere, yuppier, hippier og ikke minst kirken spesielt og religion generelt. Dosen på 70 minutter ble for drøy, og det må sies: temmelig kjedelig kost. Den første discen fremsto som den klart minst interessante av samtlige tolv i serien, med begrenset gjenhørverdi. Noen unntak fantes likevel. I Have Been in You var fortsatt herlig soulpop, grisete tekst til tross, og Dinah-Moe Humm ble fremført i halsbrekkende tempo med en Zappa i tydelig godt humør.

Hvis den første discen var mager, var disc to langt bedre. Sex dukket fortsatt opp i låter som Catholic Girls og Crew Slut, men her var opptakene i langt større grad dominert av låter i det klassiske Zappa-landskapet mellom rock, jazzrock og jazz fusion. Det var også plass til en versjon av Strictly Genteel, et av hans mest kjente orkesterstykker. De stammet opprinnelig fra 200 Motels, og Vol. 6 inneholdt flere smakebiter fra nettopp dette albumet, blant annet 200 Motels Finale. Et av høydepunktene var en sjeldent gnistrende versjon av The Illinois Enema Bandit, samt et morsomt gjenhør med Take Your Clothes Off When You Dance (opprinnelig fra We’re Only in It for the Money) i 1978-versjon, med Shankar på elektrisk fiolin. Shankar dukket også opp i Thirteen, der Zappa forsøkte å få publikum til å klappe i 13/8-takt. Black Napkins ble fremført i en langsom og utsøkt versjon, med Brecker-brødrene i blåserrekka.

We’re Turning Again og Alien Orifice stammet begge fra Zappa Meets the Mothers of Prevention (1985). Særlig førstnevnte fikk et tydelig løft på scenen. Noen mindre givende innslag, som Lonesome Cowboy Nando og Lisa’s Life Story, med operasangerinnen Lisa Popeil hysterisk jagende etter seksuell tilfredsstillelse, trakk helhetsinntrykket litt ned, men ikke mer enn at disc to fremsto som klart verdt tiden.

Rating: 6,5/10