Marshall Crenshaw – Life’s Too Short (MCA cd, 1991)

1) Better Back Off; 2) Don’t Disappear Now; 3) Fantastic Planet Of Love; 4) Delilah; 5) «Face Of Fashion; 6) Stop Doing That; 7) Walkin’ Around; 8) Starting Tomorrow; 9) Everything’s The Truth; 10) Somewhere Down The Line

Fri fra kontrakten med Warner Brothers gikk Marshall Crenshaw videre til et annet av “the majors”, nemlig MCA. Det ble med ett forsøk der, og Life’s Too Short ble det siste albumet han ga ut på et stort plateselskap. I de påfølgende tiårene kom utgivelsene med mer ujevne mellomrom, og da på mindre selskaper. Han ble rett og slett mindre produktiv. Mens han ga ut fem plater i løpet av syv år på åttitallet, kom det kun fem mellom 1991 og 2009, da hans foreløpig siste album, Jaggedland, ble utgitt.

Selv om platene ble færre, hadde Crenshaw fortsatt et publikum, og han dukket opp i søkelyset til presse og publikum fra tid til annen. I 1995 skrev han topp 10-hiten Til I Hear From You sammen med The Gin Blossoms, en sang som også var med på et soundtrack som solgte til gull. Han var også redaktør for boken Hollywood Rock: A Guide to Rock ’n’ Roll in the Movies.

Life’s Too Short holdt han seg til det han kunne best, nemlig å skrive sanger i den klassiske poprocktradisjonen etter Buddy Holly, The Beatles og Rockpile. Slik sett skilte ikke hans første forsøk på nittitallet seg vesentlig fra forgjengerne, men som vanlig var det små justeringer som gjorde at det fortsatt var både underholdende og interessant å lytte til ham. Denne gangen laget han sitt mest rockende album til da, uten at det ble direkte bråkete. Det var snarere et lite knepp opp i intensitet. Platen lå nærmest Mary Jean & 9 Others i uttrykk, med en tilsvarende elektrisk nerve.

Crenshaw hadde for vane å skifte produsent fra plate til plate, og denne gangen var det Ed Stasiums tur. Stasium hadde en lang merittliste, med navn som Ramones, Talking Heads, The Long Ryders, Motörhead og Living Colour på kundelisten. Han gjorde en solid jobb på Life’s Too Short, der det meste ble spilt inn av trioen Crenshaw (sang, gitar), Kenny Aronoff (trommer) og Fernando Saunders (bass). Det var et tett og effektivt lite band, og hovedpersonen hadde kommet opp med sitt beste sett sanger siden Field Day. Selv om han samarbeidet med andre på noen spor, var han hovedkomponist eller medkomponist på ni av de ti låtene. Den siste var en versjon av den undervurderte Chris Knox’ Face of Fashion.

Life’s Too Short var, som det sikkert fremgår, på ingen måte noen revolusjon. Men det gjorde heller ingenting. For elskere av klassisk, gitarbasert poprock var Crenshaw fortsatt en lise, i en musikalsk verden der rampegutter fra Seattle skrudde alt opp til 11. Her var det knapt en svak låt, og alt ble fremført med en energi som trolig hang sammen med at Crenshaw opplevde dette som en ny start. Rockerne Better Back Off, Don’t Disappear Now og Delilah, samt balladene Starting Tomorrow og Somewhere Down the Line, var alle verdifulle tilskudd til en sterk katalog.

Rating: 7,5/10