Philippe Besombes La guerre des animaux (RCA Media LP, 1982)

1) Termite; 2) Rouge est la mer; 3) Sleeping pour le zoo; 4) Le crépuscule des animaux (Ouverture); 5) Les oiseaux de l’atlantique; 6) Le lapin, le chasseur et le fusil; 7) Koko; 8) Koko (Extrait); 9) Flipper; 10) Le cimetière des éléphants; 11) Le crépuscule des animaux – épilogue

Med La guerre des animaux («Dyrekrig») laget Besombes et skikkelig soloalbum, i den forstand at han både komponerte alt, spilte alle instrumenter og sto for produksjonen. Platen var i praksis en såkalt library-utgivelse, altså musikk laget for bruk i TV, radio og film. Dette var en utbredt sjanger på seksti- og syttitallet, der særlig italienerne utmerket seg med mye interessant musikk innen sjangeren. Omslaget var typisk, med låttitler ledsaget av angivelser av tempo og instrumentering, satt opp i en sirlig tabell. Samtidig fungerte La guerre des animaux som et slags konseptalbum, med krig i dyreriket som tematisk ramme. Titlene på de instrumentale sporene beskrev innholdet, som Le lapin, le chasseur et le fusil (haren, jegeren og rifla) og Le cimetière des éléphants (elefantkirkegården).

Musikken var basert på synthesizere, trommer, perkusjon og bass, med noen andre elementer som krydder. Det meste var relativt lett tilgjengelig, ikke langt unna Hydravions mer kommersielle øyeblikk. Samtidig var det mindre som festet seg like godt som på de tidligere platene hans, og La guerre des animaux forble mer en hyggelig opplevelse der og da, enn et album som utfordret og trigget. Likevel ble det aldri så overfladisk og banalt som noen har hevdet. Besombes hadde fortsatt evnen til å skape atmosfærer det var behagelig å hvile i, og selv om han ikke nådde samme høyder som tidligere, var dette en plate det var lett å ty til når man ønsket noe uforpliktende å lytte til.

De neste tjue årene konsentrerte Besombes seg om studioarbeid og produksjon for andre artister. På 2000-tallet ga han også ut en rekke barneplater, med titler (på norsk) som Vuggeviser, Årets baby 2009, Baby sol, Baby jul og lignende. Disse platene solgte veldig godt.

Besombes fortjener også å huskes for den kresne katalogen han sto bak på plateselskapet Pole. Det er vanskelig å trå feil blant de relativt få utgivelsene som kom der på siste halvdel av syttitallet. Navn som Pôle (gruppen, ikke selskapet), Pataphonie, Henri Roger, Philippe Grancher, Vertø, Potemkine, Melody, Trans Europe Express, Mahogany Brain, Subversion og Emergency er alle verdt å utforske for de som liker progressiv rock og elektronisk musikk litt utenfor allfarvei.

Rating: 6,5/10