Ashra – Walkin’ The Desert (Spalax cd, 1990)
1) 1st Movement: Two Keyboards; 2) 2nd Movement: Six Voices; 3) 3rd Movement: Four Guitars; 4) 4th Movement: Twelve Samples; 5) Dessert: Eight Tracks
Etter at det hadde vært stille mellom 1984 og 1990, kom det flere plater på kort tid fra Manuel Göttsching da verden tok stegene inn i et nytt tiår. Selv om han ikke hadde vært å se med nye produkter i platebutikkene, hadde han holdt det gående, både med innspilling av ny musikk som ikke ble utgitt der og da, produksjoner for andre, videoer og sporadiske konserter. Flere av hans tidligere, uutgitte innspillinger dukket opp ved inngangen til nittitallet.
Først kom Walkin’ The Desert, som tok utgangspunkt i en konsert Göttsching holdt sammen med Lutz Ulbrich under en festival i Berlin Planetarium i 1988. Her fremførte de Walk In The Desert med en fortellerstemme. De to spilte senere inn den samme musikken i studio, fra våren 1988 til våren 1989, og ga ut resultatet på CD sammen med et bonusspor. Musikken var delt inn i fire satser, men albumet fremstod ikke som et helhetlig verk, snarere som fire ganske forskjellige stykker som fikk plass på samme plate.
Mest overraskende var Two Keyboards, som må ha vært inspirert av Philip Glass og særlig Steve Reich, med sine minimalistiske, repeterende toner som ikke gikk noen steder, på vellykket vis. Det ble aldri like konseptuelt hardt som hos Reich, men de to hadde evnen til å skape hypnose og bliss. Den svale og drømmende synthøvelsen Six Voices minnet om det Tangerine Dream drev med på slutten av syttitallet, men var mildere og mer populistisk pen enn musikken til åndsbrødrene i TD, og endte opp på grensen til sviskekompott.
Four Guitars lignet stoffet fra New Age Of Earth og Blackouts og var en vellykket gitarodyssé, riktignok mindre intens enn tidligere bravader innen samme felt, men fortsatt tiltrekkende og pen, på en god måte.
Göttsching var noe av en elektronisk innovatør og hadde allerede i 1982 begynt å leke seg med samplingteknikker, uten at noe av det ble å høre for omverdenen før i 1990. Det skjedde på platens lengste låt, den tolv minutter lange Twelve Samples, der han mikset sammen toner fra Midtøsten med elementer av en bønn fra samme område. Det smakte svakt av det Brian Eno og David Byrne skapte på klassikeren My Life In The Bush Of Ghosts på starten av åttitallet, og var gjort med nennsom, musikalsk hånd, slik at Twelve Samples fungerte som ett sammenhengende stykke musikk. Ekstrasporet Dessert: Eight Tracks var fire minutter med solospill fra Göttsching, med gitaren pent pakket inn i ekko, slik han var en mester i å gjøre.
Rating: 7/10
