Frank Zappa And Ensemble Modern – The Yellow Shark (Barking Pumpkin cd, 1993)

1) Intro; 2) Dog Breath Variations; 3) Uncle Meat; 4) Outrage At Valdez; 5) Times Beach II; 6) III Revisited; 7) The Girl In The Magnesium Dress; 8) Be-Bop Tango; 9) Ruth Is Sleeping; 10) None Of The Above; 11) Pentagon Afternoon; 12) Questi Cazzi Di Piccione; 13) Times Beach III; 14) Food Gathering In Post-Industrial America; 15) Welcome To The United States; 16) Pound For A Brown; 17) Exercise # 4; 18) Get Whitey; 19) G-Spot Tornado

«I’ve never had such an accurate performance at any time for the kind of music that I do»

4. desember 1993 gikk Frank Zappa bort. Han sovnet stille inn med familien rundt seg, etter å ha gitt etter for prostatakreften som hadde plaget ham siden slutten av åttitallet. Den siste utgivelsen av egen musikk han opplevde kom ut 2. november samme år. The Yellow Shark ble en fin avslutning på en unik karriere, og var albumet som en gang for alle slo fast at Zappa var en komponist som fortjente en plass i samtidsmusikken. Det må ha gledet ham grenseløst, etter mange forsøk på å få fremført og innspilt sin såkalte seriøse musikk, uten at han i særlig grad hadde vært fornøyd med resultatene. Et viktig unntak var innspillingene dirigert av Pierre Boulez i 1984, dokumentert på The Perfect Stranger, som står igjen som en av de mest tilfredsstillende gjengivelsene av Zappas kunstmusikk, selv om komponisten også da hadde innvendinger.

Tyske Ensemble Modern hadde sitt utspring i et studentorkester med ambisjoner om å fremføre samtidsmusikk, og ble etablert som selvstendig ensemble i 1981. Besetningen besto av 18 musikere, og ble utvidet etter behov. I 1991 ble Frank Zappa, sammen med John Cage, Karlheinz Stockhausen og Alexander Knaifel, valgt ut som komponister til Frankfurtfestivalen i 1992. Det ble etablert kontakt med Ensemble Modern, og samarbeidet mellom Zappa og de tyske musikerne fungerte nesten umiddelbart. Ensemblet reiste til Los Angeles for to ukers intense øvinger sammen med Zappa, under en hetebølge på vestkysten, i Zappas studio Joe’s Garage, som bare hadde begrenset klimaanlegg. Ensemblet overlot til Zappa å sette sammen programmet for tre konserter, en oppgave han kastet seg over med entusiasme, til tross for at han var alvorlig syk. Konsertene ble gjennomført i september 1992 i Frankfurt, Berlin og Wien. Zappa var på grunn av helsetilstanden kun fysisk til stede under konserten i Frankfurt, der han holdt en kort innledning og dirigerte orkesteret i avslutningen med G-Spot Tornado.

Programmet favnet nesten hele Zappas virke som «seriøs» komponist. Her var utdrag fra strykekvartetten None of the Above, bestilt og urfremført av Kronos Quartet i San Francisco i april 1985. Rundt samme tid hadde blåsekvintetten Aspen Wind Quintet urfremført bestillingsverket Times Beach, som også var representert. Flere av Zappas synclavier-komposisjoner, blant dem G-Spot Tornado, Ruth Is Sleeping og The Girl in the Magnesium Dress, ble arrangert for Ensemble Modern. Tidligere verk som Dog Breath Variations, Uncle Meat og Be-Bop Tango var delvis nyarrangert, og det var også plass til nykomponert materiale.

Zappas forkjærlighet for det absurde lot seg ikke temme denne gangen heller, og kom særlig til uttrykk i Food Gathering in Post-Industrial America og Welcome to the United States, som fremsto som teaterstykker tilsatt musikk. Sistnevnte besto av resitasjon til musikk av innreisekortet alle som skulle inn i USA måtte fylle ut – et skjema Zappa mente var et perfekt eksempel på meningsløst statlig byråkrati. De ulike elementene var satt sammen på gjennomtenkt vis og fungerte som en elegant suite av Zappas samlede virke som komponist av moderne musikk. Inspirasjonen fra Varèse og Stravinskij var som alltid tydelig, samtidig som spor av hans bakgrunn fra rock og jazz også var å høre. Musikken kunne være atonal det ene øyeblikket og melodiøs det neste, og var aldri unødvendig akademisk. Som Tom Waits, en erklært beundrer av albumet, uttrykte det:

“The ensemble is awe-inspiring. It is a rich pageant of texture and colour. It’s the clarity of his perfect madness and mastery. Frank governs with Elmore James on his left and Stravinsky on his right. Frank reigns and rules with the strangest tools.”

Det er vanskelig å si det bedre. Og tittelen The Yellow Shark? Den stammet fra et kunstverk Zappa-familien fikk i julegave i 1988: en gul plasthai med blod rundt den åpne kjeften, der eieren ifølge kunstneren kunne plassere noe – eller noen – han mislikte.

Rating: 8/10