Brian Wilson – Live at The Roxy Theatre (Brimel records 2cd, 2000)

1) Little Girl Intro; 2) The Little Girl I Once Knew; 3) This Whole World; 4) Don’t Worry Baby; 5) Kiss Me Baby; 6) Do It Again; 7) California Girls; 8) I Get Around; 9) Back Home; 10) In My Room; 11) Surfer Girl; 12) The First Time; 13) This Isn’t Love; 14) Add Some Music To Your Day; 15) Please Let Me Wonder; 16) Band Intro; 17) Brian Wilson; 18) ‘Til I Die; 19) Darlin’; 20) Let’s Go Away For Awhile; 21) Pet Sounds; 22) God Only Knows; 23) Lay Down Burden; 24) Be My Baby; 25) Good Vibrations; 26) Caroline No; 27) All Summer Long; 28) Love & Mercy; 29) Sloop John B; 30) Barbara Ann; 31) Interview With Brian

Brian Wilson – Presents Pet Sounds Live (Sanctuary cd, 2002)

1) Show Intro; 2) Wouldn’t It Be Nice; 3) You Still Believe In Me; 4) That’s Not Me; 5) Don’t Talk (Put Your Head On My Shoulder); 6) I’m Waiting For The Day; 7) Let’s Go Away For Awhile; 8) Sloop John B; 9) God Only Knows; 10) I Know There’s An Answer; 11) Here Today; 12) I Just Wasn’t Made For These Times; 13) Pet Sounds; 14) Caroline No

I 1999 deltok Brian Wilson på et veldedighetsarrangement i Hollywood. Her fikk han høre The Wondermints gjøre hans egen This Whole World. The Wondermints var et powerpopband fra Los Angeles som debuterte tidlig på nittitallet og ga ut tre album mellom 1991 og 1998. Wilson ble smått sjokkert over hvor bra det låt da de unge musikerne tolket hans gamle klassiker, og tok kontakt. Det endte med at de fire medlemmene ble kjernen i hans nye backingband, sammen med Jeffrey Foskett, som hadde vært en del av The Beach Boys turnéband siden tidlig på åttitallet, og som ble Wilsons kapellmester da han tok opp igjen turnévirksomheten på tampen av nittitallet.

At Wilson begynte å turnere igjen var ingen trivialitet. Han hadde trukket seg tilbake fra konsertvirksomheten til The Beach Boys allerede i 1964. Wilson dukket riktignok opp på konserter med bandet utover syttitallet og åttitallet, men da som en redusert utgave av seg selv, som begrenset seg til å synge harmonier og småpludre bak pianoet. Det var som om han først og fremst var til stede som et alibi og trekkplaster. Derfor var det ekstra gledelig at han faktisk leverte da han begynte å spille konserter som soloartist. I kjølvannet av konsertene kom det to livealbum: først Live At The Roxy i 2000 og deretter Brian Wilson Presents Pet Sounds to år senere.

Live At The Roxy ble tatt opp over to kvelder i april 2000 på The Roxy Theatre, foran 500 usedvanlig heldige og entusiastiske fans. Den doble CD-en samlet et raust utvalg sanger, hvor Wilson spilte låter fra hele karrieren, et par uutgitte saker samt en versjon av det han selv mente var tidenes beste låt, Be My Baby av The Ronettes. I tillegg gjorde de en snutt av Barenaked Ladies-låten Brian Wilson, med tekst om en som vil ligge i sengen og leke i sanden slik Wilson gjorde, med mannen selv på vokal. Det var kostelig.

Selv om det var mulig å savne stemmene til de andre medlemmene i The Beach Boys, særlig englerøsten til broder Carl, var det høy klasse over harmoniene Wilson og bandet leverte disse kveldene. Wilson var naturlig nok ikke den sangeren han hadde vært på sekstitallet, men han var slett ikke verst, og på sitt beste på flere tiår. Musikerne han hadde med seg var i stand til å gjenskape kompleksiteten og atmosfæren fra de opprinnelige innspillingene på et nivå The Beach Boys selv knapt hadde klart fra scenen. Alt dette gjorde at Live At The Roxy Theatre fikk stor egenverdi musikalsk sett, og ikke bare var et varmende, nostalgisk gjenhør med en legende, selv om det selvsagt også var det. Låter som In My Room, ’Til I Die, God Only Knows, Lay Down Burden (tilegnet Carl og alle som hadde mistet noen nære), Be My Baby, Good Vibrations og Caroline No er slitesterke klassikere som ble levert med bravur. Det var naturligvis sanger man savnet, men man kan ikke få alt. De to tidligere The First Time og This Isn’t Love var ikke blant hans sterkeste, men fungerte greit som variasjon. Det eneste forstyrrende elementet var dialogen hans med publikum, som tidvis fremstod stresset og påtatt jovial, på grensen til det urovekkende. Det var mulig man leste for mye inn i dette, gitt hans velkjente psykiske utfordringer. Det som uansett skinte gjennom, var en bevissthet om eget talent og plass i pophistorien, noe alle virkelig unnet ham.

Brian Wilson Presents Pet Sounds ble tatt opp under konserten han og et stort ensemble holdt i Royal Festival Hall i januar 2002. Dessverre var ikke første del av konserten inkludert på cd-en som kun bestod av del to – en fremføring av hele Pet Sounds i korrekt rekkefølge. Heller ikke denne gangen var det noe å utsette på spill og sang. Wilson, Foskett og The Wondermints fikk hjelp av flere musikere, som samlet sørget for at mesteparten av Wilsons originale arrangementer, med alt fra vibrafoner og saksofoner til trekkspill, tubular bells og theremin, var på plass. Wilson måtte riktignok dekke både sin egen og solosangen til Al Jardine, Mike Love og Carl, noe som til en viss grad ble kompensert av de øvrige musikernes harmonier. Likevel var savnet av de andre Beach Boys-medlemmene mer merkbart her enn på Live at the Roxy Theatre.

Selve musikken ble fremført så tett opp mot originalinnspillingene som mulig, noe som etter hvert gjorde det tydelig at konsertversjonen ikke hadde like mye å tilføre hjemme i stua, sammenlignet med studioalbumet. Samtidig må det ha vært en stor opplevelse å være til stede i salen denne kvelden. Også her var Wilsons småprat med publikum tidvis litt pinlig, med forsøk på humor av typen «dette er en instrumental – uten sang!». Publikum tilga ham naturligvis alt.

Rating Live At The Roxy Theatre: 8/10

Rating Presents Pet Sounds: 7/10