The Fall – In a Hole (Flying Nun LP + 7″, 1983)

LP: 1) Impression of J. Temperance; 2) The Man Whose Head Expanded; 3) Room To Live; 4) Hip Priest; 5) Lie Dream of a Casino Soul; 6) Prole Art Threat; 7) Hard Life in Country; 8) The Classical; 9) Mere Pseud Mag Ed; 10) Marquis Cha-Cha; 11) Backdrop, EP: 1) Fantastic Life; 2) English Scheme; 3) Joker Hysterical Face; 4) No Xmas for John Quays; 5) Solicitor in Studio          

Rett etter innspillingen av Room To Live sommeren 1982 dro The Fall ut på «another great adventure», nærmere bestemt en turné til Australia og New Zealand. Selv om det var tette historiske forbindelser mellom landene down under og Storbritannia, var det temmelig eksotisk at et undergrunnsband fra Manchester la ut på noe slikt. Det var langt fra bandbussens tur til Burnley, som var siste stopp før ferden østover, til å fly til Sydney.

Etter en del konserter i Australia bar det videre til New Zealand, hvor de faktisk hadde hatt en viss suksess med singelen Lie Dream Of A Casino Soul. Bandet ble overrasket over hvor godt de ble tatt imot. Gitarist Marc Riley sammenlignet New Zealand med Manchester. Lokalavisen i Christchurch vartet opp med et oppslag med bilde av Marc Riley, med undertittelen «happy The Fall-gitarist». Det ikoniske bildet dominerte senere omslaget på In a Hole. Sydney, derimot, var mer som forhatte London.

Smith og gjengen fikk hjelp i Christchurch av Chris Knox og de andre ildsjelene rundt det lokale plateselskapet Flying Nun. Flying Nun ble stiftet i 1981 og bygde opp en fenomenal katalog gjennom åttitallet og første halvdel av nittitallet, med navn som The Chills, The Clean, The Bats, The Dead C og nevnte Chris Knox i stallen. Forkjærligheten deres for uvøren gitarmusikk sto godt til The Fall.

Mark E. Smith ga Knox tillatelse til å ta opp konserten 21. august 1982, som The Fall spilte på Mainstreet Cabaret i Auckland. Og selv om Knox riktignok gikk tom for tape (!) mot slutten, slik at avslutningen måtte tas opp på en kassettspiller, gjorde han en glimrende jobb med å forevige The Fall. Resultatet ble det beste livealbumet fra bandet så langt, og kanskje det beste noensinne. Det skulle som kjent ikke mangle på konsertopptak fra den kanten, og med In a Hole var de oppe i tre stykker allerede, etter bare seks år. Platen ble kun utgitt i New Zealand, men kopier fant selvsagt veien til Storbritannia, noe som gjorde Smith sint. Han gjorde seg vanskelig overfor sine nye venner i Flying Nun og forlangte all fortjenesten på disse salgene, noe som medførte at det lille plateselskapet med anstrengt økonomi måtte utsette andre utgivelser.

The Fall spilte som vanlig en del sanger som ikke var utgitt. Room To Live var fortsatt en måned unna utgivelse, men det hindret dem ikke i å dra gjennom nesten hele albumet, med sterke versjoner av Joker Hysterical Face, Room To Live, Solicitor In Studio, Marquis Cha-Cha og Hard Life In Country. De tok også for seg noen låter fra Hex Enduction Hour, som var det senest utgitte studioalbumet på dette tidspunktet. De klassiske singlene The Man Whose Head Expanded og Lie Dream Of A Casino Soul ble gjort med stor energi og blodig alvor. Det var også plass til den uutgitte, 10 minutter lange Backdrop, som var så fet at den alene forsvarte et innkjøp for fans; en knirkende utblåsning à la det røffeste på Hex, med frijazzinspirert elektrisk piano i friskt driv. Det aller meste ble i det hele tatt fremført med en sjelden glød, av en besetning som sang på siste verset. Etter sigende var turneen en eneste stor psykologisk krig mellom kamphanene Mark E. Smith og Marc Riley. Riley fikk sitt fra scenen i Joker Hysterical Face, hvor Smith sa rett ut at det var Riley han tenkte på. Det var ualminnelig lite stilfullt av grinebiteren, selv til han å være. Da platen kom ut noen måneder senere, var Riley allerede ute av bandet.

In A Hole var en viktig dokumentasjon av en av de viktigste besetningene i bandets lange og kronglete historie, med to gitarister som riffet, skar og stakk over en rytmeseksjon med to trommeslagere. Selv om de ikke alltid var helt på merke, var de i stand til å skape magi i det kuleste rockegodstoget anno 1982. Låtkatalogen til The Fall var allerede full av «hits», og det hadde vært lett å sette opp en alternativ setlist uten at opplevelsen hadde blitt dårligere. Hvilke andre band som kom ut av punken kunne vise til tilsvarende?

Rating: 8/10