Jefferson Starship – Spitfire (Grunt LP, 1976)
1) Cruisin; 2) Dance with the Dragon; 3) Hot Water; 4) St. Charles; 5) Song to the Sun: Part I: Ozymandias / Part II: Don’t Let It Rain; 6) With Your Love; 7) Switchblade; 8) Big City; 9) Love Lovely Love
Jefferson Starship hadde tilpasset musikken til gjeldende kommersielle trender, med bravur, må man kunne si. Sommeren 1976 klatret Spitfire til 3.plass i USA, og fikk også listeplasseringer i flere andre land, blant annet en 3. plass i Canada. Det er lett å glemme når rockehistorien oppsummeres med kritikerbriller, og alt konsentrerer seg om Television, Patti Smith, Ramones og den britiske punken når 1976 blir omtalt. At det ikke gis særlig plass til Jefferson Starship anno 1976, er likevel greit. På dette tidspunktet var det ikke all verden de hadde å by på utover kommersiell suksess.
Sangtitteler som Cruisin’, With Your Love, Big City og Love Lovely Love sa det aller meste om hva som hadde skjedd med de tidligere militante og bastante hippiene. Nå var ikke mye opprør igjen. Nå var det stort sett klisjéfylte tekster om kjærlighet som gjaldt, iblandet en og annen new age-aktig hymne (Song To The Sun) og merkelig, men typisk lyrikk fra Grace Slick i Hot Water og Switchblade. Det eneste som minnet om progressive eller sågar psykedeliske elementer, var omslaget, hvor en kvinne, formodentlig Grace Slick, satt på en drage med skarpe tenner og vilt blikk, med en lysende kule i klørne. Sangen som omslaget så hen til, Dance With The Dragon, var imidlertid lite annet enn en masete AOR/hardrock-hybrid uten særlige melodiske kvaliteter.
Marty Balins comeback i Jefferson Starship ble en stor kommersiel suksess, mye takket være den store hiten Miracles, som dominerte på amerikansk radio og salgslister i 1975. På Spitfire var Balin hovedsanger på fire låter, mens Slick og Kantner nøyde seg med to hver. Balin hadde ikke like mye positivt å bidra med denne gangen. De fire låtene han tok seg av, lå trygt plassert innenfor AOR. Han hadde aldri vært den mest radikale låtskriveren eller musikeren i gjengen, og slik sett kunne man kanskje si at prestasjonene hans i 1976 var en naturlig utvikling av de følsomme balladene han fremførte tidlig i Airplanes karriere. Dessverre savnet sangene hans denne gangen både nerve og energi. With Your Love var et mislykket forsøk på å følge opp Miracles, mens Love Lovely Love var flat discopop. Cruisin’ var heller ikke mye å skryte av, med sin slappe tekst og florlette groove. Balins suverent beste bidrag denne gangen var St. Charles, som Kantner og Balin skrev sammen med flere andre. Her traff de en nerve som kunne minne om gamle dager, i en låt som oppdaterte Kantners hippiehymner til 1976. Også den andre låten der Kantner var sentral, Song to the Sun: Part I: Ozymandias / Part II: Don’t Let It Rain, stod seg godt. Hans glidende gitarlinjer, kommunale harmonisang og karakteristiske spirit gjorde den til et høydepunkt.
Grace Slicks Hot Water hadde ikke mye til melodi, og hun kavet med teksten, men låten klarte seg brukbart på et funky arrangement og inspirert sang. Switchblade var en uptempo-ballade, med surklende orgel og en melodi som passet stemmen hennes, og den ble en av låtene det var verdt å ta med seg fra platen.
I kollektiv ånd slapp også trommeslager John Barbata til med solosang på en låt. Dessverre var det ikke all verden han fikk ut av den traurige, baktunge rockelåten Big City, som til tross for iherdig innsats ramlet sammen i et rabalder av klisjeer i både tekst og musikk. Den kommunale spiriten viste seg også på låtskriversiden, hvor hele 15 personer var kreditert. Hele åtte personer utenfor bandet, blant annet medlemmer fra Balins tidligere band Bodacious DF, var involvert. Den eksterne innsatsen reddet ikke Spitfire fra å bli et veldig ujevnt album.
Rating: 5,5/10
