Tanya Donelly – Lovesongs for Underdogs (4 AD cd, 1997)
1) Pretty Deep; 2) The Bright Light; 3) Landspeed Song; 4) Mysteries of the Unexplained; 5) Lantern; 6) Acrobat; 7) Breathe Around You; 8) Bum; 9) Clipped; 10) Goat Girl; 11) Manna; 12) Swoon
Tanya Donelly brukte ikke lang tid på å komme i gang med solokarrieren etter at Belly ble lagt i ro i 1996. Allerede samme år ga hun EP-en Sliding And Diving under eget navn. To av sangene derfra, Bum og Swoon, ble også med på Lovesongs For Underdogs, som fulgte i september året etter. Donelly fortsatte samarbeidet med 4AD, som hadde gitt ut plater med både Belly, The Breeders og Throwing Muses, bandet til stesøsteren Kristin Hersh.
Da hun startet for seg selv, trakk hun veksler på musikkmiljøet i hjemstaten Rhode Island og rundt Boston. Hun produserte platen sammen med Gary Smith og Wally Gagel, som også spilte på den. Smith var noe av et nav i Boston-miljøet og hadde produsert tidlige innspillinger med Pixies, Throwing Muses, The Juliana Hatfield Three og Blake Babies. Donelly hentet også musikerne fra denne scenen. Blant dem var Dean Fisher fra The Juliana Hatfield Three, trommeslager David Narcizo fra Throwing Muses og gitarist Rich Gilbert, som hadde bidratt på mange innspillinger med Boston-artister.
Donelly som vanlig alt materialet selv, med ett unntak. Sangene bar det samme varemerket som i Belly-årene. Det betød fengende poprock og folkpop i forlengelsen av den klassiske rocken fra seksti- og syttitallet, med et snev av åttitallets amerikanske gitarrock og nittitallets alternative rock. Lovesongs For Underdogs viste frem Donelly som en formidabel sanger. Hun hadde utviklet seg som vokalist, og den glassklare, sterke stemmen brakte musikken nærmere lytteren enn de fleste andre i samme sjanger fikk til. Hun kunne låte klar og myndig i det ene øyeblikket og melankolsk, angstfylt eller sint i det neste, uten å henfalle til føleri eller melodrama. Hun var en av sin generasjons beste vokalister.
Hun hadde evnen til å skrive sanger som skilte seg ut fra den enorme hopen av artister som trafikkerte de samme musikalske landeveiene. Denne gangen gjaldt det særlig singlene Pretty Deep og The Bright Light, balladene Acrobat og Mysteries Of The Unexplained og de herlige poplåtene Goat Girl og Clipped. Flere av de øvrige sangene var på det jevne, men platen var fri for rene blundere. Arrangementene lente seg tungt på akustiske og elektriske gitarer i forskjellige valører, og låtene var lagt til rette for radiospilling. Det ble aldri for polert, selv om man kunne savne bittet fra de første platene til Belly. Samtidig var det en klar utvikling å spore i de folkemusikkinspirerte innslagene, med strykere og akustiske instrumenter i låter som Manna og Goat Girl. Det ga Donelly flere strenger å spille på.
Lovesongs For Underdogs fikk brukbar mottakelse, men ble ingen stor kommersiell suksess. Best gikk det i Storbritannia, der platen nådde 36. plass. De musikalske trendene var i ferd med å snu, og den alternative gitarpopen måtte etter hvert vike plass for fryktelig annengenerasjonsgrunge, kapitalistiske konstruksjoner som Backstreet Boys og Spice Girls og litt senere det forferdelige utysket nu metal.
Rating: 7,5/10
