Blut As Nord – MoRT (Candlelight cd, 2006)

1 Chapter; 2) Chapter 2; 3) Chapter 3; 4) Chapter 4; 5) Chapter 5; 6) Chapter 6; 7) Chapter 7; 8) Chapter 8

Blut Aus Nords vei oppover i hierarkiet innen ekstremmetal ble bekreftet da de begynte å gi ut platene sine på Candlelight Records. Her hadde de selskap av blant andreOpeth, 1349, Manes, Sigh, Furze og Spektr, som alle var størrelser i dette universet. At Vindsval var kommet inn i varmen hos et større og mer synlig plateselskap, betydde overhodet ikke at han ga ved dørene musikalsk.

Den første nye utgivelsen på Candlelight var den 28 minutter lange EP-en med det enkle navnet Thematic Emanation of Archetypal Multiplicity (Soundtracks for Scientists of Occult Synchretism), som kom i 2005. Den inneholdt fem spor: en innledende Enter, en avsluttende Exit og de tre mellomliggende delene Level-1, Level-2 og Level-3. Enter (The Transformed God Basement) var en forlengelse av den mørke Swans-grooven på Procession Of The Dead Clowns, som avsluttet mesterverket The Work Which Transforms God. Den samme atmosfæren og rytmikken blødde over i Level-1 (Nothing Is), før det bar over styr med dark ambient og triphop i Level-2 (Nothing Is Not), og fullstendig nedsmelting på Level-3 (Nothing Becomes), med spøkelsesaktige stemmer under et krypende synthmørke, mens den korte avslutningen Exit (Towards The Asylum) bar tittelen sin med rette.

Etter EP-en var det klink umulig å se for seg hva Vindsval, GhÖst og W.D. Feld skulle finne på videre. Katalogen deres var uforutsigbar, og det eneste sikre var at det ventet overraskelser rundt neste sving. Det ble raskt bekreftet da den egentlige oppfølgeren til The Work Which Transforms God dukket opp. Med MoRT – fransk for død og samtidig et akronym for Metamorphosis Of Realistic Theories, forstå det den som kan – tok trioen veien ut i enda mer kranglete terreng enn tidligere. De åtte låtene het ganske enkelt Chapter I til Chapter VIII, selv om et alternativt sett med låttitler hadde lekket ut før utgivelsen. Kapitlene hang sammen i en sirup av atonal dissonans, total galskap og «joy in repetition». Musikken hadde på ingen måte den samme umiddelbare tiltrekningskraften som forgjengeren.

MoRT bestod av åtte omtrent like lange stykker, mer eller mindre skåret etter samme lest. Denne lesten bestod av skjeve, gnurende og atonale gitarer som aldri hvilte, konsekvent rytmikk i mellomtempo som bygde videre på tidlig Swans’ industrielle no wave, og en vokal som tidvis var knapt hørbar og men likevel ekstremt forstyrrende. MoRT trakk lytteren inn i et mørke, et svart, psykedelisk hull fylt av stemninger som hjernen nesten nektet å ta inn over seg. Platen pustet ut en råtten stank av fornedrelse og apokalyptisk frykt. Midt i elendigheten fantes det likevel både mot og inspirasjon.

Blut Aus Nord hadde en egenevne til å skape atmosfære av det tyngste slaget uten at resultatet ble parodisk eller hult. Musikken hadde dybde og nyanser som åpenbarte seg dersom man klarte å trenge forbi de kvernende gitarene. Stemmebruken, tangentene og rytmene avdekket komplekse komposisjoner og øyeblikk av lys som ble usedvanlig oppløftende mot alt mørket. Likevel var det vanskelig å omfavne albumet fullt ut. MoRT var i litt for stor grad basert på et og samme modus, som ble banket inn gjennom samfulle 47 minutter. Med enda større og tydeligere kontraster ville det grunnleggende tiltrekkende brygget ha blitt mindre slitende på ørene. Alternativt kunne en redusert spilletid på en drøy halvtime ha gjort virkningen av det krypende mørket enda sterkere. Men for all del: MoRT hører hjemme i samlingen til alle som tør å bevege seg over denne dørstokken.

Rating: 7,5/10