Buffalo Springfield – Again (Atco LP, 1967)

1) Mr. Soul; 2) A Child’s Claim To Fame; 3) Everydays; 4) Expecting To Fly; 5) Bluebird; 6) Hung Upside Down; 7) Sad Memory; 8) Good Time Boy; 9) Rock & Roll Woman; 10) Broken Arrow.

Kun ti måneder etter den første plata var det klart for album nummer to fra Buffalo Springfield. ”Again” er et løft fra den fine debuten, og denne gangen trenger vi ikke sette mini foran klassiker. Albumet viser at Young, Stills og Furay har tatt store sprang som sangere og låtskrivere. Særlig Young har nådd et forbløffende nivå allerede i 1967. Again er en  en varig favoritt i mitt hus. Og albumet låter fortsatt fantastisk flott.

Med Again klarte Buffalo Springfield det kunststykket å spille inn et mesterverk samtidig som medlemmene blåste gruppa til fillebiter. Bruce Palmer var lite tilstede som følge av narko og trøbbel med lovens lange arm, Young hadde allerede tankene langt inne i solokarrieren, Furay ville ha med sine låter , Stills ville spille leadgitar hele tida og skulte på Young som også vil være gitarhelt, og sessionmusikere kom og gikk.

Ahmet Ertegun er involvert i produksjonen sammen med Furay, Young og Stills på deres respektive sanger. Young brakte også inn Phil Spector-assistent Jack Nitzsche, som hjalp ham med å arrangere to ambisiøse eksperimenter; den nydelige balladen Expecting To Fly og albumets avsluttende låt, den collagebaserte Broken Arrow. Begge låter som står seg godt i Youngs enorme katalog. På disse to sporene er det kun Young , Nitzsche og sessionmusikere som deltar. Youngs tredje bidrag på albumet er herlige Mr Soul, hvor han lager sin egen vri på riffet fra Satisfaction og ender opp med en ikonisk sekstitallsklassiker.

Richard Furay har også med tre låter. Best er den nydelige A Child`s Claim To Fame, som er reinspikka countryrock ala 1967 med Elvis sidekick James Burton på dobro (o lykke!). Sad Memory er en enkel ballade hvor Furay viser hvilken flott sanger han var. Begge disse sporene peker rett frem mot Poco, bandet han skulle starte etter at Buffalo Springfield var historie. Furays tredje bidrag er den minst vellykkede sporet på albumet; Good Time Boy er nærmest en Otis Redding pastisj hvor trommeslager Dewey Martin stepper frem i rampelyset med gruff i stemmen og The American Soul Train står for blås. Ikke verst, bare litt malplassert.

Og Stephen Stills ? Ahmet Erteguns favoritt og godgutt leverer varene han også. Fire låter har han med. Flotte bidrag alle fire, hvor Everydays er en atypisk jazzete liten låt med Stills på piano – fin og rar sang. Hung Upside Down er vakker og mollstemt, med alle tre på gitar. Denne må ha vært kraftig kost live. Apropos live; Stills´ Bluebird var et varemerke på konsert. Her dro bandet det ut og jammet frem en tung rockvariant. Også på plate er dette en flott rocker med et deilig koda hvor Charlie Chin lar banjoen fly. På Rock & Roll Woman står David Crosby oppført som ”inspiration” og ryktene sier at Crosby også synger på denne, som vel i så tilfelle er det første dokumenterte samarbeidet mellom disse to.

Det skulle som kjent bli mer.

Rating: 9/10