The Meters ble stiftet i 1966, opprinnelig som et studioband for den geniale produsenten og låtskriveren Allen Toussaint. The Meters ble ledet av Art Neville (keyboards) og han hadde med seg gitarist Leo Nocentelli, bassist George Porter Jr. og den fantastiske trommeslageren Joseph «Zigaboo» Modeliste.

The Meters spiller på en haug med hits for artister som Chris Kenner, Lee Dorsey, Earl King, Betty Harris, Dr. John og ikke minst Toussaint selv på hans egne inspillinger. Etterhvert spilte også gruppa for artister som Robert Palmer, Labelle og Paul McCartney. The Meters spilte også oppvarming for Rolling Stones i 1975 og 1976.

The Meters er skaper og eier av New Orleans Funk. The Meters er langt mer «down home» og jordnære enn f eks Funkadelic og Sly Stone. Men ikke mindre funky – heller tvert i mot! Den tørre, spartanske musikken gruppa stod for er ubegripelig funky og varm Det hele drevet frem av Zigaboo Modeliste, en trommeslager som har skjønt at funk er like mye det du ikke spiller som det du faktisk spiller.

Gruppa skulle utgi åtte egne album mellom 1969 og 1977, i tillegg til alt studioarbeidet for andre artister. Her følger en liten gjennomgang av albumene de utgav i eget navn. Vi begynner med de to første.

The Meters – The Meters (1969, LP Josie Records)

Debutalbumet er et rent instrumentalt, med spartansk, medrivende funk. Produsert av Allen Toussaint, som alle albumene frem til 1975 skulle være, defineres bandets sound på denne plata. Fire urfunky musikere som trykker på, holder igjen, repeterer og svinger hemningsløst. Ribba funkgitar, boblende keys og en drøy rytmeseksjon med Porter og Modeliste. Sæslig Modeliste er utrolig – tidenes beste funktrommis. Hør for eksempel Cissy Strut eller Live Wire; nydelig, jordnær funk. Jordfunk?

Plata åpner med nettopp Cissy Strut, som også ble utgitt på single og skulle gi The Meters en stor hit. Singelen nådde fjerde plass på R&B listene og 23 plass på Billboard top 200. De fulgte opp med Sophisticated Cissy, som også ble en ganske bra suksess for gruppa. Albumet nådde 23 på R&B lista og 108 plass på Billboard. Disse Cissy låtene ble en en helt sentral inspirasjon for mange artister på Jamaica og gruppa var populære på rootsøya i denne perioden.

«The Meters» inneholder 10 originaler og 2 coverlåter. Coverlåtene er en sløy versjon av Classics IV’s «Stormy og helt til slutt på plata finner vi en stammende, gloheit versjon av Sly Stone’s «Sing a Simple Song.»

Rating: 8/10

The Meters – Look-Ka Py Py (1969, LP Joise Records)

Man sløste som kjente ikke med tiden på sekstitallet og bare 7 måneder etter debuten var The Meters klare med album nummer 2; Look-Ka Py Py ble sluppet i desember 1969. Plata er en søster av debuten, her fortsetter gruppa med den samme dype, jordsmonnfete funken. Samme besetning og produsent som sist, fortsatt så godt som helt instrumentalt og basert på den sparsommelige zen-funken fra sist. Overraskelsesmomentet er derfor litt fraværende. Fortsatt latterlig fett, men et lite knepp ned fra debuten.

Rating: 7/10