Animal Collective – Strawberry Jam (Domino cd, 2007)

1) Peacebone; 2) Unsolved Mysteries; 3) Chores; 4) For Reverend Green; 5) Fireworks; 6) #1; 7) Winter Wonder Land; 8) Cuckoo Cuckoo; 9) Derek

Strawberry Jam representerte et skille i Animal Collectives karriere. Den vilt eksperimenterende miksturen gruppa hadde kokt plater på så langt var forlatt: det er ingen elleville avantgardistiske sprell, lange lofi folkdroner eller innadvendte skogsritualer å spore på Strawberry Jam. Strawberry Jam er Animal Collective i popmodus, uten at det dermed er snakk om tradisjonell indiepop. Strawberry Jam er Animal Collectives popvisjon, med et blikk i retning av Beach Boys popsymfonier, transport femti år gjennom tiden og vrengt lett med innsiden ut.

Etterhvert hadde det dukket opp soloplater og sideprosjekter fra flere av medlemmene i gruppa, prosjekter som ga en pekepinn om hvem som trakk i hvilken retning. Avey Tare var den viltre, eksperimenterende og Panda Bear elskeren av harmonier og klassisk popbliss. Disse to må sies å være de sentrale medlemmene i Animal Collective, selv om bidragene fra Deakin og Geologist ikke skal undervurderes. Uansett ender Strawberry Jam opp som en slags tautrekking mellom influenser, hvor pop trekker det lengste strået, uten at det er en enkel seier.

Omslaget på Strawberry Jam skal forestille en boks med syltetøy servert på et fly, og representerer Panda Bears drøm og visjon om albumet. Han ville at plata skulle høres ut slik syltetøyet så ut; syntetisk, skarpt og futuristisk, med en aggressiv, søt smak – som en fremmelig, men gjenkjennelig smaksbombe. Det er da også en presis beskrivelse av platas innhold. Strawberry Jam er en tungt elektronisk, mildt kjølig og kaleidoskopisk popreise. Her er det lag på lag av teksturer og søte, barnlige popmelodier suser rundt i lydbildet. Samtidig er albumet strengt regissert, med ni låter unnagjort på drøye 43 minutter, hvor det lengste sporet er på snaue syv minutter.

Det musikalske uttrykket er strammet opp, det er færre utskeielser og det er en opplevelse av plan og retning på Strawberry Jam som ikke var der på de foregående albumene. Samtidig er lydbildet tettere og mer pakket, noe som snodig nok gjør det vel så kranglete å få tak på dette albumet, som det er å få oppleve det fulle potensiale i forgjengerne; Animal Collective krever tid, også når de går mot pop.

Vokalarbeidet er også mer «kontrollert» på Strawberry Jam. Avey Tare synger store deler av materialet alene, og vokal-arrangementene er mindre kaotiske enn tidligere. Avey Tare har en villskap og kraft i stemmen, som kommer fint frem. Det tilfører musikken et snev av galskap, samtidig som det bygger opp under den boblende stemningen av liv og skrudd popmagi.  Det høres ut som om det er Panda Bear som sto for de meste av vokalen når ikke Avey Tare er i sving, gitaren står Deakin for og Geologist er som vanlig lydprofessor. Jeg antar at alle fire bidro med elektronikk.

Det er flere høydepunkter på Strawberry Jam, som titter frem når du har kommet under huden på plata. Peacebone er så rett frem pop som Animal Collective hadde vært så langt, og snubler fremover på et hypnotisk brygg av elektronika og tribale rytmer. For Reverend Green er noe av de aller beste Animal Collective har gjort; en vanvittig flott poplåt med en intens, bitvis skrikende Avey Tare på vokal, over et hakkete gitarriff glasert i elektroinikk. En varig melodi med et anstrøk galskap i form og utøvelse, som et sursøtt sukkertøy. Stort dårligere er ikke platas lengste spor, den snaut syv minutter lange Fireworks. Fireworks danser på en gjennomgående elektronisk puls, samtidig som innfall og utfall ramler rundt i lydbildet og skaper en form for kaotisk popbliss og igjen med en varig melodi i bunn.

Strawberry Jam var nok en vellykket plate fra Animal Collective, samtidig som albumet staket ut en vei videre. Så er det likevel noe fremmedgjørende over begivenhetene. Jeg kan ta meg i savne de åpne, milde flatene av luft og folk, som titter frem på gruppas album frem til 2007. Strawberry Jam blir noen ganger litt vel pakket og mektig; nesten i overkant intens. Det har mye å gjøre med mengden av elektroniske pålegg, som tidvis blir nesten ugjennomtrengelig. Dette skal på ingen måte overdrives, det er ikke et stort problem, men Strawberry Jam krever en viss forberedelse og stemning hos lytteren for å nå helt inn der hjertet sitter.

Strawberry Jam ble et gjennombrudd for Animal Collective, plata nådde 72. plass på albumlistene i USA og gruppas status som kritikeryndlinger ble forsterket. Animal Collective ble alle hipsteres nye favoritt, noe de taklet suverent ved å lage en enda bedre plate neste gang.

Rating: 7,5/10