Aerosmith -Rocks (Columbia LP, 1976)

1) Back In The Saddle; 2) Last Child; 3) Rats In The Cellar; 4) Combination; 5) Sick As A Dog; 6) Nobody’s Fault; 7) Get The Lead Out; 8) Lick And A Promise; 9) Home Tonight.

I 1976 var Aerosmith store i USA, med utsolgte konserter og stort platesalg. Rocks solgte nesten umiddelbart til platina og forsterket gruppas posisjon som et av USAs aller største band, selv om europeerne fortsatt ikke var spesielt interessert.  Også kunstnerisk var Aerosmith på topp. Rocks skulle vise seg å forbli gruppas sterkeste album i hele karrieren, sammen med Toys In The Attic.

Rocks ble produsert av Jack Douglas, slik også de tre foregående albumene hadde blitt det. Rocks var preget av en samspilt gjeng, som hadde funnet en produsent som forstod hvilken lyd som kledde dem best. Rocks var et skinnende, tungt beist, som veltet over lytteren – temmelig nådeløst. En tung, aggressiv innstilling smurt inn i et high tec lydbilde ga uttrykket stor kraft. Og låtmaterialet matchet godt; det var ingen dårlige spor på Rocks – og godlåtene kom tett.

Denne gangen hadde gruppa skrevet alt materialet selv, med Tyler og Perry som de mest aktive, men også med bidrag fra Hamilton og Whitford. Gitarist Brad Whitford tok også steget ut skyggen til medgitarist Joe Perry. Whitfords snublende, frie spill stod godt til riffmester Perry, og ga Rocks et tvillinggitar attakk av sjeldent kaliber.

Åpningssporet Back In The Saddle var en av de virkelig klassiske Aerolåtene; et dystert riff, før hestevrinsk (!) og dundrende trommer slo inn, og en lett hysterisk Tyler skrek BAAAAAAAACK, som han aldri har gjort før. Et vræl for evigheten og et bevis på at Tyler var en av de virkelig store «shouters» i rocken. Selve låten var helt usedvanlig fet tungrock. En fantasisk start. Deretter fulgte den sleske, urfunky Last Child, som vred seg frem på riffmagi. Nok engang med Tyler i definitiv form. Det var ingen tvil om at Guns N’Roses lyttet mye på denne.  Og da Rats In The Cellar dukket opp som låt nummer tre, var en sjelden trippelpunch av fet tungrock levert. Rats in the Cellar var noe New York Dolls kunne revet av seg på en god dag. Her nærmet Aerosmith seg punkrock, samtidig som låta peker tilbake på tittelsporet fra Toys In The Attic.

Godlåtene stoppet ikke med de tre første sangene. Selv om resten materialet ikke nådde helt opp til det skyhøye nivået, så holdt det seg godt hele plata gjennom. Rocks var særdeles melodisterk til å være en tungrockplate. Den Stonesinfluerte Combination viste frem Perry og Whitfields gitarer i fett samspill, Sick As A Dog var en popperle gjemt i en nedrig tekst med tunge gitarer og balladen Home Tonight holdt seg greit unna det cheesy. Cheesgrensen skulle som kjent Aerosmith overskride ettertrykkelig senere i karrieren.

Tekstmessig var Rocks en vandring i rock & roll livets eksesser. I 1976 var Aerosmith et av verdens beste rockband, og de var minst like gode på utsvevende livsførsel som på å lage effektiv hardrock; Sex, drugs and rock & roll tatt ut i det ytterste. Tyler og Perry hadde pådratt seg tilnavnet The Toxic Twins – et kallenavn man ikke fikk uten solid innsats. Disse eksessene ble utesket i tekstene på Rocks. Ikke mye intellektualisering av livet der gitt.

Rating: 8,5/10