Heldon – Electronique Guerilla (Disjuncta LP,1974)

1) Zind; 2) Back to Heldon 3) Northernland Lady; 4) Ouais, Marchais, mieux qu’en 68 (ex : Le voyageur); 5) Circulus Vitiosus; 6) Ballade pour Puig Antich, révolutionnaire assassiné en Espagne

Richard Pinhas var en av de mest sentrale musikerne i den franske undergrunnsrocken, med gruppene Blues Convention (sammen med senere Magma-vokalist Klaus Blasquiz), Schizo og særlig Heldon, og ikke minst gjennom en lang solokarriere.

Pinhas var langt unna den gjennomsnittlige rockeartist. Han var militant Trotskist i sine unge år, og deltok i ungdomsopprørene i Paris på slutten av sekstitallet. Han hadde en mastergrad i filosofi, og underviste sågar i filosofi på universitetsnivå i et år, før han ga seg musikken i vold. Han var elev av og venn med filosofen Gilles Delueze. Deleuze var en sentral fransk tenker, frem til han tok livet sitt i 1995.

Etter et par singler med gruppa Schizo, der Pinhas blant andre spilte med senere Magma medlem Patrick Gauthier, dannet han Heldon, som mer eller mindre var hans soloprosjekt resten av syttitallet. Heldon ga ut syv album, hvor av de fire første på Pinhas egne plateselskap Disjuncta.

Richard Pinhas la ikke skjul på sine inspirasjonskilder på debuten Electronique Guerilla. Plata var dedikert til Robert Wyatt og platesidene oppkalt etter William Burroughs og Norman Spinrad. Navnet Heldon var hentet fra Spinrads science fiction-roman The Iron Dream. Henvisninger til opprøret i Paris og situasjonen i Spania avslørte at Pinhas fortsatt var politisk radikal.

Musikken var inspirert av Robert Fripp og Brian Enos No Pussyfooting, som satte Pinhas på sporet av mulighetene som kombinasjonen av synthesizere og gitarer gav. Han spilte inn mesteparten av Electronique Guerilla alene, med hjelp av en Gibson Paul (1954), en AKS synthesizer og en to-spors Revox båndopptaker. Ut av dette kom det musikk, som riktignok var svært inspirert av Fripp og Eno, og for så vidt King Crimson, men som likevel hadde sin egen signatur. Electronique Guerilla ble starten på en rekke med syv særegne album. Heldon-katalogen står tilbake som en hjørnestein i eurocken fra syttitallet.

Side en bestod av en 17 minutters lang reise i kjølig elektronikk og skarp gitar. De tre sporene gled naturlig over i hverandre, selv om de også hadde særpreg hver for seg. Mest utbytte fikk man av å lytte til de tre i sammenheng. Pinhas skapte fremmelige lydtepper av synthesizere i loop. Musikken var både kald og varm på samme tid; så kald at den tidvis ble varm, med store, åpne rom av ingenting, som gitaren fikk løpe fritt over. Tanker om det endeløse verdensrommet dukket opp om man lukket øynene, og man befant seg med ett om bord i et fortapt og forlatt romskip, på vei inn i et uendelig mørke.  I ånd hadde Electronique Guerilla fellesnevnere med band som Hawkwind og Brainticket, om ikke så mye i det musikalske uttrykket. Musikken hadde også drag av koschmishe innovatører som Klaus Schulze og Ashra Tempel. Suiten på side en lullet lytteren inn en magisk-mekanisk verden, der det var alt for lav temperatur, men likevel hyggelig; meditativt og skarpt skjerpende samtidig.

Åpningssporet på side to brøt den frosne idyllen. Her var det trommer på plass, mens Gilles Delueze resiterte Nitschke; jeg sa Pinhas var noe utenom det vanlige. Blandingen av trommer, bass, synthesizer, vokal og Pinhas gitar, som var over alt – med et riff her og der til og med! – skapte en magisk stemning og pekte fremover mot ting Heldon skulle realisere senere.

Med Circulus Vitiosus var lytteren tilbake i førstesidens varme isbad, dog med  mer intens bruk av både synthesizer og gitar; om førstesiden var en reise i det tomme rommet, varslet nå musikken en direkte og umiddelbar fare. Plata ble avsluttet med den korte Ballade pour Puig Antich, révolutionnaire assassiné en Espagne, der støyskyer, synthpludder, bass og enslige gitartoner trakk opp en skurrende klagesang over den catalanske anarkisten Salvador Puig i Antich, som ble henrettet av spanske myndigheter, for sin deltagelse i et bankran der en politimann ble drept.

Rating: 7,5/10