Enslaved – Isa (Candlelight cd, 2004)

1) Intro: Green Reflection; 2) Lunar Force; 3) Isa; 4) Ascension; 5) Bounded by Allegiance; 6) Violet Dawning; 7) Return to Yggdrasill; 8) Secrets of the Flesh; 9) Neogenesis; 10) Outro: Communion

Etter Below The Lights avsluttet Enslaved samarbeidet med Osmose, som hadde utgitt musikken deres helt siden Frost tilbake i 1994. Gruppa signerte med Candlelight, det britiske selskapet som i sin tid ble stiftet av Lee Barrett (Extreme Noise Terror). Enslaved var også her i godt selskap. Candlelight hadde artister som Absu, Aeternus, Electric Wizard, Blut Aus Nord og Anaal Nakrath i stallen, i tillegg landsmennene Ihsahn og 1349.

Med Herbrand Larsen fikk Enslaved for første gang en tangentspiller som fast medlem. Larsen tok seg av Hammond, piano og mellotron. I tillegg bidro han med klare røst, mens Grutle Kjellson tok seg av den harske vokalen. Cato Bekkevold ble ny trommeslager. Bekkevold ble værende lenge i Enslaved, og spilte på alle albumene de neste 15 årene. Han hadde bakgrunn fra Red Harvest, og var med på deres tre første album.

Ivar Bjørnson skrev all musikken til Isa. Han stod også bak de fleste tekstene, kun med hjelp fra Kjellson på tre låter. Bjørnson har beskrevet Isa som et vendepunkt for Enslaved. Undertegnende har litt problemer med å se Isa som et radikalt musikalsk skift, mer som en videreforedling og utvikling av tidligere bravader.

Isa var nok et godt album fra Enslaved. De hadde utviklet en sikker kvalitetssans. Musikalsk sett var Isa ikke så annerledes fra Below The Lights, men det var en ytterligere utvidelse av den musikalske horisonten, noe Larsens tangenter bidro sterkt til. Isas låter fløt sømløst sammen til et stort hele, der de åtte sangene, pluss intro og outro, kunne ses på som, om ikke en suite, så et gjennomarbeidet og enhetlig stykke musikk.

Enslaved var fortsatt et metalband. De hadde imidlertid fridd seg fra sjangerhelvetet i metalverden, en verden som har rekord i undersjangere, og kunne i grunn ikke karakteriseres som annet enn et ekstrem-metal band, med tung helning mot progressiv metal. På Isa veide influensene fra tradisjonell heavy metal, progressiv metal og klassisk prog like tungt som black metal. At gruppa fortsatt hadde en fot i black metal ble understreket av gjestene Abbath Doom Occulta (Immortal) og Nocturno Culto (Darkthrone) som bidro med kor og vokal på et par spor.

Det beste eksemplet på hva Enslaved var i stand til lå til slutt på albumet, med den 12 minutter lange Neogenesis, der Larsens myke, rene vokal lå over klassiske metalriff de første minuttene, før Kjellson røsket til seg mikrofonen og mesket seg med sin harske røst, over et usannsynlig tett rifforama. Deretter veltet de ut i lange gitarsoli hentet fra den klassiske heavyrockens kanon. Det var usedvanlig mektig. Den samme kombinasjonen av det myke og det brutale ble vist frem på de særdeles vellykkede Bounded By Allegiance og Return To Yggdrasil, som sammen med Neogenesis ble de tre store høydepunktene på Isa.

Isa kombinerte ambisiøs spor med kontante avrivinger. Tittelsporet var et godt eksempel på det siste, der vokalen holdt stemningen plantet i et norsk kjellerlokale cirka 1993, men også innenfor slike rammer fylte Enslaved på med en eleganse som viste at de hadde større ambisjoner enn å hamre ut kvlt metal.

I samme univers fantes den lumske Lunar Force, med sine voldsomme skift og skumle stemning, der vokalen det siste minuttet hørtes ut som om Lemmy hadde lurt seg inn i studio. En veldig sinna Lemmy, vel å merke. Med rakett i baken.

Rating: 9/10