Beachwood Sparks – Once We Were Trees (Sub Pop cd, 2001)

1) Germination; 2) Confusion Is Nothing New; 3) The Sun Surrounds Me; 4) You Take The Gold; 5) Hearts Mend; 6) Let It Run; 7) Old Manatee; 8) The Hustler; 9) Yer Selfish Ways; 10) By Your Side; 11) Close Your Eyes; 12) Banjo Press Conference; 13) Jugglers Revenge; 14) The Good Night Whistle; 15) Once We Were Trees

Om ikke Beachwood Sparks solgte i millioner med debuten, fikk de en betydelig mengde oppmerksomhet. Deres psykedeliske countryrock traff både nostalgikere med hang til The Byrds og andre sekstitallshelter, og et yngre publikum, som så Beachwood Sparks som et friskt pust i en musikkverden dominert av nu metal, elektronika, hiphop og «den nye rocken» som ikke var så ny, med The White Stripes, The Strokes og hundrevis av andre. I dette landskapet var virkelig Beachwood Sparks verdt å hegne om.

Gruppa hadde fått blod på tann av den relative suksessen med debuten, og det var ingenting i veien med selvtilliten og ambisjonene på oppfølgeren Once We Were Trees. Omslaget og tittelen pekte mot et slags konseptalbum, der tilhørighet til og respekt for natur og liv stod sentralt. Hvorvidt konseptet ble realisert kan diskuteres, det var ofte vanskelig å få med seg hva de faktisk sang om, men at det hvilte en retro-idyllisk hippievibb over albumet var det ingen tvil om. Titler som Germination (spiring), The Sun Surrounds Me og tittelsporet bygde opp under dette.

Produsent Mike Deming var byttet ut siden sist. Denne gangen var det Thom Monahan som tok seg av den jobben. Monahan var medlem i Pernice Brothers, et band som delte mange av Beachwood Sparks inspirasjonskilder. Han hadde også produsert Scud Mountain Boys (med Joe Pernice, som senere stiftet Pernice Brothers), Silver Jews, The Lilys og J. Mascis.

Monahan ga Once We Were Tress et jordnært, organisk lydbilde, samtidig som det var plass til mange gitarpålegg, harmonisang og annet krydder, som løftet musikken ut av tidstypiske americana, og satte pila rett på The Byrds, et sted mellom Younger Than Yesterday og The Ballad Of Easy Rider. Tidvis var det som om tiden hadde stått stille. Det var langt verre inspirasjonskilder å ha enn The Byrds, og Beachwood Sparks klarte å tilføre musikken egen personlighet. Låtene ble aldri rene parodier eller sjangerøvelser.

Som på forgjengeren var det en solbrent stemning over begivenhetene. Uttrykket ble tilført den typiske slacker-estetikken, som dominerte mye av lo-fi pop og rock på nittitallet. Once There Were Trees var enda et hakk dusere og mer «oppløst» enn debuten, og hadde like stort fokus på teksturer og stemninger, med mye bruk ekko og slørende effekter, som på melodier. Hvorvidt det skyldes en bevisst strategi eller rett og slett mangel på sterke komposisjoner skal være usagt. Forbildene hadde kommet opp med noen av de mest klassiske og slitesterke låtene i hele populærmusikkhistorien, så de la indirekte lista svært høy for seg selv. Så var det umiddelbare sanger og øyeblikk her også. Versjonen av Sades’ By Your Side var et slikt øyeblikk, der gruppa tok originalen langt bort fra utgangspunktet. The Sun Surrounds Me var rett i øret countryrock med steel gitar og surklende orgel. You Take The Gold lettbent countryboogie, og Old Manatee balladecountry ala Gram Parsons. Miksen av “enkle” melodier og atmosfæriske stemningsbaserte stykker skapte en original helhet, overtydelige inspirasjonskilder til tross.

Vokalen var fortsatt ikke gruppas største styrke, men Gunst hadde utviklet vokalen sin siden sist, og det samme hadde harmonisangen. Plata hadde nok tjent på å ha vært noe kortere, selv om det ikke var noen vesentlig innvending.

Rating: 7,5/10